Skriftlig spørsmål fra Sveinung Rotevatn (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:862 (2023-2024)
Innlevert: 08.01.2024
Sendt: 09.01.2024
Besvart: 15.01.2024 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Sveinung Rotevatn (V)

Spørsmål

Sveinung Rotevatn (V): Vil regjeringa sjå på alternativ til at frikortperioden følgjer kalenderår, eller ei anna ordning for dei med dårleg økonomi som når eigendelstaket på 3 165 kroner allereie tidleg på året?

Begrunnelse

Januar er for mange ein krevjande økonomisk månad. Kulda pressar straumkostnadene opp. Bankane trekkjer dei årlege gebyra sine. På starten av eit nytt kalenderår er det mange ordningar og system som blir nullstilte, ofte med ei rekning som skal betalast.
For uføre som allereie har ein pressa økonomi slår dette ekstra hardt ut. For uføre er det over fem veker mellom trygdeutbetalingar mot det normale fire veker, fordi desemberutbetalinga kjem tidlegare for å gi rom for juleførebuingar. For dei mange som har høge helsekostnader og utløyser frikort så tidleg som i februar, kjem då i praksis heile helsekostnaden i januar.
Til saman gjer dette at januar er rigga for å vera ein økonomisk tyngjande månad, som rammar ekstra hardt for dei med pressa økonomi frå før.
At frikortperioden følgjer kalenderåret er kanskje praktisk for det offentlege, men det kan vanskeleg vere ei nødvendigheit, og ein skulle tru det var mogleg å til dømes ha ein periode som går frå juli-juni, heller enn januar-desember.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Lik tilgang på helsetjenester av høy kvalitet, uavhengig av økonomi er et grunnleggende prinsipp for vår felles helsetjeneste. Egenandelsordningen skal skjerme pasienter som har høye helseutgifter og sørge for at det ikke oppstår situasjoner hvor personer ikke oppsøker helsehjelp på grunn av sin økonomiske situasjon.
Regjeringsplattformen er tydelig på at egenandeler skal holdes på et lavt nivå.
Selv om egenandelstaket skjermer mot høye utgifter, kan det for de som bruker helsetjenester hyppig, bli høye utgifter på kort tid, og januar kan være en krevende måned økonomisk for mange. Jeg har derfor bedt Helsedirektoratet se på ulike modeller for å skjerme de som har dårlig økonomi. De fire modellene Helsedirektoratet har utredet er omtalt i Prop 1 S HOD (2023-2024), og følger opp vedtak nr. 123 fra 1.12.22, som ble truffet ved behandling av Meld. St. 1 (2022–2023), jf. Innst. 2 S (2022–2023).
Direktoratet har så langt ikke lyktes med å finne løsninger som er enkle og som ikke gir økte kostnader. Dette gjelder også for en ordning der man forskyver frikortperioden.
Regjeringen ser imidlertid på om beregningsmåten for egenandeler på blå resept kan endres fra per resept til per utlevering. Dette vil kunne fordele egenandelene på blå resept over en lengre periode og gjøre januarmåneden noe mindre økonomisk tyngende.