Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:866 (2023-2024)
Innlevert: 08.01.2024
Sendt: 09.01.2024
Besvart: 18.01.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Hvor mange blir hvert år gitt besøksforbud, hvilke konsekvenser får det for gjerningsperson som bryter besøksforbudet, og mener statsråden at konsekvensene av å bryte besøksforbud er strenge nok?

Begrunnelse

Det har den siste tiden vært et stort fokus på stalking, vold i nære relasjoner og kvinners sikkerhet. Minst fem personer har allerede blitt drept en drøy uke inn i 2024.
Vold i nære relasjoner og vold mot kvinner er et betydelig samfunnsproblem, og det er viktig at vold og trusler mot kvinner får reaksjoner.
Aftenposten har blant annet trukket frem følgende i denne sammenheng:

"I 2022 kom Riksrevisjonen med alvorlig kritikk av myndighetens innsats mot vold i nære relasjoner. Blant annet fordi brudd på besøksforbud ikke alltid får konsekvenser. Politiet prioriterer etterforskning av vold i nære relasjoner. Likevel gikk oppklaringsprosenten ned med 15 prosentpoeng fra 2015 til 2021.
Riksrevisjonen mente at besøksforbud kunne brukes i langt flere saker. – Manglende oppfølging og reaksjon på brudd på besøksforbud går ut over den voldsutsattes sikkerhet og trygghetsfølelse, påpekte riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen."

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Besøksforbud er ett av flere tiltak politiet kan benytte for å beskytte personer som er utsatt for vold og trusler. Besøksforbud er hjemlet i straffeprosessloven (§ 222a) og er definert som et forebyggende tiltak, ikke en straffereaksjon.
Formålet med innføringen av bestemmelsen er å beskytte særlig ofre for vold i nære relasjoner mot vold, trusler og trakassering. Et besøksforbud kan innebære at den forbudet retter seg mot, forbys å oppholde seg et bestemt sted, eller at vedkommende forbys å kontakte en eller flere personer. Ved nedleggelse av besøksforbud er det dermed den potensielle utøveren som skal få innskrenket sin bevegelsesfrihet.
I 2023 ble det ilagt 12 541 besøksforbud. Det er en økning fra 2020 hvor det tilsvarende tallet var 9 744. Når det gjelder brudd på ilagt besøksforbud ble det registret henholdsvis 2820 brudd i 2020 og 3 523 brudd i 2023.
Brudd på besøksforbud kan straffes med bot eller fengsel inntil 1 år, jf. straffeloven § 168 bokstav a og b. I politidistriktenes påtaledirektiver er standard reaksjon for brudd på besøksforbud som et utgangspunkt satt til bot på 12 000 kroner. Skjerpende omstendigheter skal alltid vurderes, og kan tilsi en høyere bot eller en annen reaksjon. Ved andre gangs reaksjon skal det tas ut tiltale. Brudd på besøksforbud vil for øvrig også kunne ha den konsekvens at besøksforbudet forlenges. Brudd vil også være et argument for i en senere straffesak å nedlegge påstand om, og idømme, kontaktforbud med elektronisk kontroll etter straffeloven § 57.
Jeg vil også legge til at Riksadvokaten i flere sammenhenger, blant annet i mål- og prioriteringsskrivet for 2023, har fremhevet viktigheten av å øke bruken av besøksforbud, rask saksbehandling samt rask oppfølging av brudd. Riksadvokaten har også utarbeidet et nytt rundskriv om vold i nære relasjoner der besøksforbudet er viet et eget punkt.
Oversikten over antallet brudd på besøksforbud viser at det er behov for strengere tiltak for at dette beskyttelsestiltaket skal respekteres og etterleves. Det er også formålet med den lovendringen om omvendt voldsalarm som ble vedtatt før jul, at etterlevelsen av besøksforbud og kontaktforbud skal bedres. Ved mistanke om brudd på besøks- eller kontaktforbud kan politiet ilegge omvendt voldsalarm for å hindre fremtidige brudd. I særlige tilfeller kan man også ilegge omvendt voldsalarm før vedkommende har brutt et besøks- eller kontaktforbud.