Skriftlig spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:867 (2023-2024)
Innlevert: 08.01.2024
Sendt: 09.01.2024
Besvart: 11.01.2024 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Rasmus Hansson (MDG)

Spørsmål

Rasmus Hansson (MDG): Helseplattformen som er tatt i bruk ved Helse Midt-Norge har fått kritikk for ikke å levere gode nok tjenester selv om systemet er svært kostbart. Etter planen skal Helse Møre og Romsdal innføre løsningen fra 1.4.24. Mange tar nå til orde for å utsette innføringen av plattformen fordi det er alvorlige feil og problemer ved plattformen.
Er det aktuelt for Regjeringen å utsette innføringen i Helse Møre og Romsdal og vil Regjeringen kreve økonomisk erstatning eller tilbakebetaling fra leverandøren av plattformen?

Begrunnelse

Helseplattformen som er tatt i bruk i Helse Midt-Norge har fått vedvarende kritikk for å levere systemer som er lite brukervennlige og som til dels ikke fungerer slik det skal. Dette medfører vanskeligheter for leger, sykepleiere og annet helsepersonell i arbeidshverdagen. Helse Møre og Romsdal har av den grunn ønsket å utsette innføringen av systemet hos sine helsetjenester, men har blitt overkjørt av Helse Midt-Norge.
Flere medier og fagforeninger har rapportert om hendelser og feil ved plattformen som har satt pasientsikkerheten i spill, blant annet ved meldinger som ikke har nådd riktige mottakere. Norske myndigheter har brukt nesten 4 milliarder på prosjektet så langt, og den amerikanske leverandøren Epic har fått kritikk for sin leveranse som ikke er brukervennlig nok. Når det er brukt såpass store summer på et system som ikke fungerer i henhold til forventninger og som i verste fall kan medføre fare for pasienter bør det være aktuelt å se på mulighetene for å begrense staten sine utgifter i denne saken slik at staten kun betaler for de tjenestene de faktisk har fått, fremfor et produkt som ikke fungerer slik det skal.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Styret i Helse Midt-Norge RHF fattet i styremøtet 13. desember 2023 følgende vedtak:

1. Styret i Helse Midt-Norge anerkjenner den risiko og sårbarhetsanalysen som Helse Møre og Romsdal har gjennomført per november 2023, og den usikkerheten som ansatte i helseforetaket opplever knyttet til innføringen av Helseplattformen.
2. En utsettelse av innføringen av Helseplattformen i to år vil ha store konsekvenser for spesialisthelsetjenesten i Midt-Norge. Styret i Helse Midt-Norge ber administrerende direktør iverksette tiltak som skal legge til rette for å opprettholde opprinnelig innføringsplan med mulige tilpasninger, samtidig som pasientsikkerheten ivaretas.
3. For å styrke driftssituasjonen i forbindelse med innføringen av Helseplattformen tildeler styret i Helse Midt-Norge RHF Helse Møre og Romsdal HF 30 millioner kroner i 2023 og en ramme for ekstra tiltak på inntil 30 millioner kroner i 2024.

Dette vedtaket i Helse Midt-Norge RHF ble gjort etter at styret i Helse Møre og Romsdal HF den 7. desember 2023 fattet et vedtak der de anbefalte å utsette innføringen av Helseplattformen, slik løsningen forelå da. Dette var basert på vurderinger rundt pasientsikkerhet og forsvarlig drift. Styret i Helse Møre og Romsdal HF ba videre om at administrerende direktør skulle gå i dialog med Helse Midt-Norge RHF om en ny plan for innføring av Helseplattformen.
Jeg oppfatter at Helse Midt-Norge RHF har anerkjent de risikovurderingene Helse Møre og Romsdal HF gjorde i forkant av sitt vedtak. Styret i Helse Midt-Norge RHF ber, som det kommer frem av vedtaket nevnt over, om at administrerende direktør iverksetter tiltak som skal legge til rette for å opprettholde opprinnelig innføringsplan med mulige tilpasninger, samtidig som pasientsikkerheten ivaretas. Administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF har i etterkant av styrevedtaket i det regionale helseforetaket uttalt at i det videre arbeidet må de ta utgangspunkt i nettopp de risikovurderingene som Helse Møre og Romsdal HF har gjort. Videre ble det uttrykt at det er viktig å gjennomføre risikoreduserende tiltak for en trygg innføring, og å gjennomføre tiltak som forbedrer helseplattformløsningen. Hvis man ikke ser at risikoen er redusert og håndterbar, vil det være umulig å «gå på lufta» med en ny journalløsning, sier administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF. Dette fremgår i en felles uttalelse fra ham og administrerende direktør i Helse Møre og Romsdal HF: Dialog om veien videre (https://www.helse-midt.no/nyheter/2023/dialog-om-veien-videre/).
Helseplattformen AS har laget en oversikt over hvilke endringer i løsningen som er forventet å være på plass før Helse Møre og Romsdal HF eventuelt skal starte med ny journalløsning i slutten av april. Oversikten er sammenfattet i et eget notat som er publisert på Helse Midt-Norge RHF sine nettsider.
Den 27. oktober i år avholdt jeg foretaksmøte i Helse Midt-Norge RHF. Der ba jeg om at Helse Midt-Norge RHF vurderer organiseringen av det videre arbeidet med innføring av drift av Helseplattformen, slik at denne understøtter best mulig samhandling mellom aktørene, tydeliggjør ansvar og roller, samt sikrer at de samlede ressursene hos de ulike aktørene benyttes samordnet og effektivt. Det må i det videre arbeidet sørges for at det blir brukt tilstrekkelige ressurser fra alle aktørene, herunder helseforetak og kommuner, i arbeidet med å bedre brukervennligheten. I denne sammenhengen ba jeg også om at det må vurderes å sette inn dedikerte ressurspersoner fra Helseplattformen AS tett på det kliniske brukermiljøet.
Helseforetak og kommuner har en lovpålagt plikt til å sørge for forsvarlige journal- og informasjonssystemer i virksomhetene. I foretaksmøtet i oktober var jeg også tydelig på at i spesialisthelsetjenesten må dette skje innenfor rammene av regionale beslutninger om løsningsvalg, og nasjonale krav stilt i digitaliseringsarbeidet. Jeg oppfatter at Helse Midt-Norge RHF har tatt et helhetlig regionalt perspektiv i sin beslutning, og at de har gjort avveininger mellom positive og negative konsekvenser av å utsette innføringen i Helse Møre og Romsdal HF.
Jeg vil også nevne den tydelige uttalelsen i forkant av styremøtet i Helse Midt-Norge RHF, fra i alt 18 kommunedirektører fra kommuner som har tatt Helseplattformen i bruk. De var klare på at det ville foreligge en uforsvarlig risiko ved utsettelse og de hadde en tydelig forventning til at styret i Helse Midt-Norge RHF holdt seg til opprinnelig framdriftsplan. Ordførerne i Ålesund, Molde og Kristiansund uttrykte også bekymring i forkant og oppfordret til å holde seg til opprinnelig innføringsplan. Videre har det regionale brukerutvalget i Helse Midt-Norge RHF vært tydelige på dette.
Per nå er 34 kommuner tilknyttet Helseplattformen (enten innført eller har undertegnet tjenesteavtale), noe som omfatter 75 % av befolkningen i Midt-Norge. Hvis kommunene skal få de kvalitative gevinstene de ønsker seg gjennom sine investeringer, herunder også økt pasientsikkerhet, så er de avhengig av at sykehusene i regionen tar løsningen i bruk.
Avslutningsvis vil jeg for ordens skyld nevne at det er Helseplattformen AS som er avtalepart med leverandøren Epic, og at det følgelig også er de som må vurdere hvorvidt deres motpart leverer i tråd med inngått avtale. Verken Regjeringen eller Helse- og omsorgsdepartementet er part i denne avtalen.