Skriftlig spørsmål fra Andreas Sjalg Unneland (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:868 (2023-2024)
Innlevert: 08.01.2024
Sendt: 09.01.2024
Besvart: 18.01.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Andreas Sjalg Unneland (SV)

Spørsmål

Andreas Sjalg Unneland (SV): Vil ministeren ta initiativ til å vurdere på nytt bestemmelsen i strl. § 356 i lys av dommen i Helge Ingstad-saken?

Begrunnelse

Gulating lagmannsrett har dømt vaktsjefen etter at KNM "Helge Ingstad" kolliderte med et tankskip i november 2018.
Flere organisasjoner har reagert på at straffeansvaret kan bidra til å undergrave trygghetskultur der man sikrer rapportering av egne feil. Norsk Flygelederforening, Sjømannsforbundet, Norsk Flygerforbund har gitt utrykk for at dommen kan få store konsekvenser i synet på ansvar.
Bestemmelsen § 356 i straffeloven balanserer flere viktige hensyn. Lagmannsretten utaler at:

«Foranlediget av forsvarernes anførsel knyttet til at en fellende dom vil ha negative konsekvenser for Forsvarets sikkerhetsarbeid, bemerkes at dette er en generell problemstilling som vil ha aktualitet på svært mange rettsområder der uaktsom utøvelse av et yrke eller aktivitet er gjort straffbar. Den generelle hensiktsmessigheten av å straffe uaktsom opptreden er et spørsmål som det ligger til lovgiver å vurdere.».

I lys av at domstolen peker på lovgiver er det naturlig å spørre ministeren om det vil bli tatt et initiativ til å se på bestemmelsen på nytt eller om man mener dagens regelverk er slik regjeringen ønsker.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Det er et grunnleggende strafferettslig prinsipp at man ikke skal benytte straff i større utstrekning enn nødvendig. Prinsippet innebærer at det kreves gode grunner for at en handling skal gjøres straffbar. Det ligger også til grunn for hovedregelen i norsk strafferett om at straffansvar krever forsett, jf. straffeloven § 21.
I forbindelse med vedtakelsen av ny straffelov ble det foretatt grundige vurderinger av hvilke handlinger som bør være belagt med straffansvar, herunder i hvilken utstrekning uaktsomme lovbrudd bør være straffbare. Utgangspunktet for disse vurderingene var skadefølgeprinsippet – at atferd bare bør gjøres straffbar dersom den fører til skade eller fare for skade på interesser som bør vernes av samfunnet, jf. Ot.prp. nr. 90 (2003–2004) punkt 7.5.1. I forlengelsen av dette ble det lagt til grunn at uaktsomhetsansvar er særlig aktuelt for handlinger som kan ha alvorlige konsekvenser, hvor det er praktisk at normen overtres uforsettlig, og hvor det ikke finnes andre normer eller sanksjoner som bidrar til å forebygge overtredelser, jf. samme dokument punkt 10.3.4.
Straffeloven § 356 rammer den som uaktsomt forårsaker brann, oversvømmelse, sprengning, sammenstyrtning, sjøskade, jernbaneulykke, luftfartsulykke eller lignende ulykke, som lett kan medføre tap av menneskeliv, jf. § 355. Dette er handlinger med stort skadepotensial både overfor samfunnet og overfor enkeltindivider. Skadepotensialet ved handlingene er det bærende hensynet bak kriminaliseringen, og utgjør begrunnelsen for at også uaktsomme overtredelser er straffbare.
Representanten viser til at ulike organisasjoner har reagert på at straffansvaret ved uaktsom fremkalling av fare for allmennheten kan bidra til å undergrave en trygghetskultur der man sikrer rapportering av egne feil. At lovgivningen stimulerer til rapportering av avvik og mangler ved utførelse av risikofylte aktiviteter, er uten tvil et viktig mål. Dette må imidlertid veies mot andre hensyn, herunder hensynet til allmennprevensjon, som gjør seg særlig gjeldende i forbindelse med risikofylt aktivitet med stort skadepotensial. Disse avveiningene mener jeg er tilfredsstillende ivaretatt i straffeloven § 356, og det er ikke planlagt noen særskilt gjennomgåelse av bestemmelsen.
I forlengelsen av dette vil jeg også peke på at gjerningspersonens egen håndtering av situasjonen – herunder hvorvidt vedkommende har rapportert om egne feil – etter gjeldende rett kan tillegges vekt i en straffesak på ulike måter. Ved domfellelse vil dette normalt være et viktig moment i straffutmålingen, jf. straffeloven § 78 bokstav b. Etter omstendighetene kan det også utgjøre en særlig grunn til å unnlate påtale etter straffeprosessloven § 69. Disse vurderingene foretas av påtalemyndigheten og domstolene. De konkrete vurderingene som er gjort i Helge Ingstad-saken, kan jeg som justis- og beredskapsminister ikke uttale meg om.