Skriftlig spørsmål fra Dagfinn Henrik Olsen (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Spørsmål

Dagfinn Henrik Olsen (FrP): Er dette en problemstilling statsråden ønsker å ta tak i, eller ønsker statsråden at det er som i dag, at de som skaper bedrifter og arbeidsplasser skal måtte betale mange forsikringer, i tillegg til skatter og avgifter, for å ha rett på dagpenger?

Begrunnelse

Etter flere henvendelser har undertegnede blitt gjort oppmerksom på at personer som driver enkeltpersonforetak, uavhengig av størrelse, ikke har rett på dagpenger. Dette kan da være enkeltpersonforetak som en franchise av større kjeder, der kjeden bestemmer at butikken skal legges ned, og personen som har vært ansvarlig for firmaet mister all rett på dagpenger. Det finnes forsikringsordninger gjennom Nav for selvstendig næringsdrivende, men de dekker bare sykepenger.

Svar

Tonje Brenna: Hovedformålet med dagpenger under arbeidsløshet er å kompensere for tap av arbeidsinntekt som følge av arbeidsledighet, i en begrenset periode. Dagpengenes størrelse og varighet avhenger av tidligere arbeidsinntekt. Utbetalingene reflekterer derfor til en viss grad tidligere innbetalte skatter og avgifter. Dette gjør ordningen til en slags forsikringsordning for arbeidstakere, og utbetalingene gjøres når de helt eller delvis blir tvunget til å avslutte eksisterende arbeidsforhold. Fordi ordningen er innrettet slik, vil ikke selvstendig næringsdrivende kunne kvalifisere for rett til dagpenger, med mindre de har hatt inntekt som arbeidstakere.
Regelverket for dagpenger er utformet med sikte på å motivere til aktiv jobbsøking, bl.a. gjennom aktivitetskrav, mobilitetskrav og sanksjoner. Dette gjør dagpengeordningen til et viktig arbeidsmarkedspolitisk virkemiddel som skal bidra til økt overgang til arbeid.
Bakgrunnen for at selvstendig næringsdrivende ikke får dagpenger, er at disse må antas å ha større innflytelse over egen arbeidssituasjon enn arbeidstakere med lønnsinntekt. Selvstendig næringsdrivende vil dermed kunne styre både arbeidstid og inntekt på en helt annen måte enn ansatte lønnstakere, for eksempel ved selv å bestemme hvor mye han eller hun vil ta ut av virksomheten til personlig bruk, og hvor mye han eller hun faktisk arbeider i virksomheten. Dette gjør det vanskelig å beregne både tap av inntekt og tap av arbeidstid. Det er dermed heller ikke enkelt å avgjøre når næringsdrivende er reelt ledige og søkere til annet arbeid.
Dersom selvstendig næringsdrivende ønsker lavere risiko, kan de velge å organisere virksomheten sin som et AS og selv være ansatt. De får da samme rettigheter som arbeidstakere når inntekten tas ut som lønn, og samme forpliktelser påløper (bl.a. arbeidsgiveravgift).

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Dagfinn Henrik Olsen (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar