Skriftlig spørsmål fra Kathy Lie (SV) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:892 (2023-2024)
Innlevert: 10.01.2024
Sendt: 11.01.2024
Besvart: 18.01.2024 av barne- og familieminister Kjersti Toppe

Kathy Lie (SV)

Spørsmål

Kathy Lie (SV): Krisesentrene tar imot voldsutsatte i en svært kritisk situasjon og burde ha en selvsagt rolle i forebygging av gjentatt vold og eskalering av volden.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at krisesentrene kan ta en viktig rolle i å forebygge at vold i nære relasjoner utvikler seg til drap?

Begrunnelse

I opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn, og vold i nære relasjoner er det nevnt mange tiltak for å forebygge vold, og i ytterste konsekvens drap. På debatten 9. januar fortalte ledere for krisesentersekreteriatene Ane Fossum at krisesentrene ikke er tatt med som forebyggende instans i opptrappingsplanen. Det står derimot noe om at krisesentrene ikke alltid oppfyller sin plikt etter forskrift om fysisk sikkerhet i krisesentrene, om å systematisk kartlegge trusler og beskyttelsesbehov for brukerne.
Vi vet at de som oppsøker krisesenter som hovedregel har vært utsatt for langvarig både psykisk og fysisk vold og at mange har med seg traumatiserte barn som har levd med denne vanskelig og uholdbare familiesituasjonen. Vi vet også at de fleste partnerdrap skjer i relasjoner hvor volden har pågått over tid og er kjent for flere hjelpeinstanser. De som har oppsøkt et krisesenter er i høy risiko for at volden gjentar seg og eskalerer hvis de ikke får hjelp til å distansere seg fra voldsutøveren.

Kjersti Toppe (Sp)

Svar

Kjersti Toppe: Eg er svært opptatt av at vi skal ha eit godt krisesentertilbod i heile landet, og det går no føre seg ei revidering av krisesenterlova i departementet. Arbeidet dekkjer ei rekke tema, m.a. korleis valdsutsette kan få betre hjelp til å reetablere seg i eit liv utan vald.
Krisesentertilbodet er primært eit hjelpetiltak, men mykje av det krisesentera allereie driv med bidrar til å førebyggje drap. Butilbodet gir til dømes eit fysisk vern til dei som er utsette for vald eller truslar om vald. I samtaletilbodet kan tilsette på krisesentera avdekkje risiko for drap og tilråde brukaren å varsle politiet.
NOU 2020: 17 Varslede drap? — Partnerdrapsutvalgets utredning gir eit godt bilete av rolla til krisesentera når det gjeld førebygging av partnardrap. Utvalet meiner at det er all grunn til å tru at krisesentera er eit effektivt verkemiddel i arbeidet med å førebyggje partnardrap. Utvalet legg til at «flere tiårs erfaring har bidratt til at krisesentrene har en unik innsikt i fagfeltet. Krisesentertilbudet har på denne bakgrunn en nøkkelrolle i arbeidet med å forebygge partnervold og partnerdrap». Brukarane av krisesentertilbodet er likevel avhengige av at krisesentera gjennomfører risikovurderingar, slik at dei riktige sikkerheitstiltaka blir iverksette. Krisesenterstatistikken viser at i 2022 fekk berre 73 prosent av bebuarane på krisesentera ei systematisk kartlegging av truslar og vernebehov i regi av krisesentertilbodet. Vi har som mål at talet på kartleggingar skal auke. Vi har difor eit tiltak i ny opptrappingsplan mot vald og overgrep mot barn og vald i nære relasjonar, om å kartleggje bruk av eksisterande risikovurderingsverktøy i krisesentertilbodet og vurdere behov for felles risikovurderingsverktøy, jf. Prop. 36 S (2023–2024). Dette vil gi god hjelp til krisesentera når dei skal arbeide meir systematisk med sikkerheita til brukarane.