Skriftlig spørsmål fra Tor André Johnsen (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:893 (2023-2024)
Innlevert: 10.01.2024
Sendt: 11.01.2024
Besvart: 17.01.2024 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Tor André Johnsen (FrP)

Spørsmål

Tor André Johnsen (FrP): Det virker som om samferdselsministeren har forståelser for at vintervedlikeholdet av veiene i Norge er viktig og at det er for dårlig. Følgelig må vedlikeholdet bedres.
Stemmer det at samferdselsministeren vil ha en gjennomgang av vintervedlikeholdet, hvilke tiltak ser i så fall ministeren for seg bør innføres for å bedre vegvedlikeholdet om vinteren og hvor raskt kan de innføres, slik at sikkerheten og tryggheten på veiene bedres og liv reddes?

Begrunnelse

I vinter har det har vært mange saker om dårlig vintervegvedlikehold og at det må brøytes, saltes og strøs oftere og bedre.
Det billigste, viktigste og beste trafikksikkerhetstiltaket om vinteren er bedre vegvedlikehold. Det nytter ikke å be bilistene holde seg hjemme. Det er en offentlig oppgave å sørge for trygghet og sikkerhet på vegnettet året rundt. Vegeier må ta et større ansvar og ikke bare skylde på bilistene. Riksrevisjonen var også tydelig på at dårlig veistandard er årsaken til rundt 30 % av dødsulykkene. Statens Havarikommisjon sier også at dårlige veger er årsaken til en stor andel av trafikkulykkene. Tidligere avdelingsdirektør Rolf Mellum utalte bla følgende til Byggeindustrien: « dårlig veistandard bidrar til dobbelt så mange ulykker som det dårlige førere gjør.» Dette er meget alvorlig. Dette er tydelig og klar tale fra to viktige statlige aktører som ikke kan ignoreres. Vegvedlikeholdet må bedres. I 2020 besluttet Statens vegvesen å nedgradere vintervedlikeholdet på Rv 3 fra klasse B til C. Selv om driftsklasse C er såkalt vanlig vedlikehold i Norge, så vil ikke det si at det er et bra nok vintervegvedlikehold. Det har uansett ført til at Rv 3 har blitt en mer trafikkfarlig veg på vinterstid.
Jeg var nylig i Sverige og krysset grensa ved Magnormoen. På Svensk side var vei 61 helt perfekt, trygg og trafikksikker, uten snø og is. Mens samme vei i Norge, Rv 2, var full av både snø og is og langt fra like trygg og sikker å kjøre på som tilsvarende veg i Sverige. Hvor er logikken i at Svenskene, som hverken har oljepenger eller bompenger klarer å sørge for is og snøfrie vinterveger, mens vi i Norge ikke klarer det? Vedlikeholdet på Rv 2/61 den 23/12 var og er et godt eksempel for å illustrere forskjellen på Norge og Sverige. Det er også et bevis på at det ER mulig å sørge for bedre trafikksikkerhet og bedre vintervegvedlikehold i Norge, om viljen er der.
Ap-/Sp-regjeringen prøver å fremstå som den er opptatt av trafikksikkerhet og øker bla bøtesatsene til historisk høye nivåer, så da bør de også klare å sørge for bedre vintervedlikehold. Det er veldig enkle tiltak, som vil gi mye mer og bedre trafikksikkerhet enn unaturlig høye bøtesatser
Heldigvis så har samferdselsministeren uttalt at han vil ha en gjennomgang av vintervegvedlikeholdet.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Jeg legger til grunn at gjennomgangen som representanten Tor André Johnsen viser til i spørsmålet er den som jeg ba Statens vegvesen om etter hendelsene i forbindelse med snøværet 30. – 31. oktober 2023. Jeg viser i den forbindelse til mitt svar 8. november 2023 på spørsmål nr. 298 til skriftlig besvarelse. Jeg har også svart Stortinget om dette i mitt svar på spørsmål nr. 5 i spørretimen 22. november 2023.
Regjeringen prioriterer å ta vare på veinettet. Trafikksikkerhet og framkommelighet på veiene våre er viktig året rundt. Vinterdrift på riksveiene skal foregå i samsvar med fastsatte driftsstandarder for den aktuelle veien. Driftsentreprenørene skal ha god beredskap til å gjennomføre de oppgavene som er avtalt for å holde trafikken i gang. Statens vegvesen har en sentral rolle både gjennom ansvaret for drift på eget veinett, og gjennom rollen som veimyndighet.
Statens vegvesen har gjennomført en intern gjennomgang og sett på forbedringspunkter. Blant tiltakene som vurderes i SVVs rapport er tiltak for å sikre rask og kontinuerlig overvåkning av situasjonen med flere kameraer og værstasjoner, tiltak for å unngå at situasjoner oppstår og kan håndteres raskere, f.eks. havarilommer, kjettingplasser, driftsåpninger i midtrekkverk og utvidede veiskuldre. Statens vegvesen vil også vurdere om veitrafikksentralene bør ha myndighet til å rekvirere bergingsbiler og om utekontrollressursene kan brukes enda bedre for å forebygge problemer ved krevende vær og akutte hendelser. Vegvesenet skal også følge opp den konkrete hendelsen videre sammen med politiet, fylkesberedskapsrådet og de berørte kommunene.
Statens vegvesen er allerede i gang med å vurdere videre oppfølging av de forbedringspunktene som har kommet frem i gjennomgangen.