Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til energiministeren

Dokument nr. 15:899 (2023-2024)
Innlevert: 12.01.2024
Sendt: 15.01.2024
Besvart: 22.01.2024 av energiminister Terje Aasland

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Tidligere statsråd Ola Borten Moe lufter spennende tanker om kjernekraftsamarbeid med Sverige i samme ånd som vannkraftsamarbeidet mellom landene på 1950-tallet.
Kan statsråden avklare om det er noen hindringer, regulatorisk, lovmessig, nettmessig eller annet som ligger i veien for å gjennomføre et slikt samarbeid, om det vil være mulig å sikre at kraften som produseres fra "Norges" kjernekraftverk i Sverige kommer Norge, og ikke kontinentet til gode, og om regjeringen deler disse spennende tankene om samarbeid?

Begrunnelse

Borten Moe har tidligere vært en enslig svale i regjeringspartiene hva gjelder fremoverlent syn på kjernekraft og påpeker korrekt at kjernekraft med stor sannsynlighet er nødvendig og en viktig løsning på framtidig kraftbehov, samtidig som det hensynstar både klima og natur og arealspørsmål.
Borten Moe foreslår å bygge kjernekraftverk i Sverige, med norsk finansiering, og som skal dekke norsk kraftbehov.
Kjernekraft bygget i Sverige, som leverer kraft til Norge er interessant, men hvis man ikke kan styre kraften direkte til Norge, så kan mye av kraften gå til kontinentet istedenfor.
Det er interessant å høre statsråden betraktninger på om forslaget er gjennomførbart, og om regjeringen deler disse tankene.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Vi har allerede et tett kraftsamarbeid med Sverige. Vi er en del av et felles kraftmarked og synkronområde, og vi har blant annet hatt en felles elsertifikatordning for å sikre økt utbygging av fornybar kraft. Et tett samarbeid med Sverige er noe vi ønsker vi å fortsette med.
I årene fremover vil tilgangen på ny kraftproduksjon være svært viktig, både i Norge og i landene rundt oss. At Sverige vil fortsette sin satsing på kjernekraft er positivt for det nordiske kraftsystemet som helhet, men det er ikke løsningen på de utfordringene det norske kraftsystemet står ovenfor.
Jeg mener at det viktigste vi kan gjøre for å sikre økt tilgang på kraft i Norge i årene som kommer, er å satse på mer fornybar kraftproduksjon innenlands. Skal vi lykkes med det, er vi tjent med å rette innsatsen mot områder der vi har det beste utgangspunktet. Dette har vi innenfor fornybar kraftproduksjon, som vann- og vindkraft, der vi både har naturgitte fortrinn og har etablert stor kompetanse.
Samtidig er det viktig at vi løpende følger med på teknologiutviklingen innenfor kjernekraft, blant annet gjennom den nukleære forsknings- og utdanningsvirksomheten som norske universiteter og institutter gjennomfører. I fremtiden kan modulære kjernekraftanlegg på kommersielt grunnlag være interessante også for Norge. Men dette er fremdeles en umoden teknologi som uansett ikke er aktuell for å møte kraftbehovet vi har i årene framover.