Skriftlig spørsmål fra Kathy Lie (SV) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:913 (2023-2024)
Innlevert: 15.01.2024
Sendt: 15.01.2024
Besvart: 22.01.2024 av barne- og familieminister Kjersti Toppe

Kathy Lie (SV)

Spørsmål

Kathy Lie (SV): I Dokument 8:134 S (2020-2021), Innst: 427 S (2020 - 2023) om krisesentertilbudet i kommunene, ble det enstemmig vedtatt følgende: Stortinget ber regjeringen gå gjennom lov om kommunale krisesentertilbud og legge opp til at det ikke tas egenandel for mat fra den enkelte. Jeg har fått melding fra lokale folkevalgte i Follo om at krisesenteret i Follo fortsatt tar egenandel for mat fra sine brukere.
Jeg lurer derfor på om det nødvendige lovarbeidet for å følge opp stortingsvedtaket er gjennomført eller om det fortsatt jobbes med?

Begrunnelse

I sesjonen 2020-2021 fremmet SV en rekke forslag om forbedring av krisesentertilbudet, hvorav det enstemmig ble vedtatt at lov om kommunale krisesentertilbud skulle gjennomgås med sikte på at det ikke skal tas egenandel for mat fra den enkelte bruker. Lokale folkevalgte i Follo reagerer på at kommunens krisesenter fortsatt krever egenandel for mat fra sine brukere. Som svar på en interpellasjon i kommunestyret i Follo sier ordføreren at de bare vil avvente en lovendring og ikke foreta seg noe inntil videre. Det har skapt usikkerhet rundt om stortingets vedtak er fulgt opp med den nødvendige lovendringen. At brukerne må betale egenandel for mat på krisesenteret kan være et hinder for at de bruker senteret selv om de trenger det og således være en trussel mot deres sikkerhet og beskyttelse mot vold.

Kjersti Toppe (Sp)

Svar

Kjersti Toppe: Eg viser til at det er viktig å ha eit oppdatert faktagrunnlag om betaling for mat på krisesenter for å gjere grundige nok vurderingar av korleis dette bør regulerast. I samband med at saka vart handsama i Stortinget i 2021 bad departementet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) om å kartleggje korleis krisesentera organiserer mat og måltid, og kva dei tar betaling for. Dei fleste sentera legg opp til at bebuarane kjøper og lagar mat sjølv. Krisesentera har basisvarer til dei fleste måltid, og sørgjer for fellesmiddag t.d. i helgar, ved høgtider, bursdagar e.l. Krisesentera melder at dei alltid har eit matlager for innkomst og akutte situasjonar. Dei understrekar at alle brukarar får mat dekka av senteret inntil dei har økonomi til å kjøpe sjølve, og krisesentera hjelper brukarane med å søkje NAV om midlar til livsopphold, dersom det trengs.
Bufdir har no henta ytterlegare opplysningar frå sentera og etter det vi kjenner til, er det berre krisesenteret i Follo som praktiserer betaling for mat. Senteret opplyser til Bufdir at satsane er 125 kroner per døgn for vaksne og 55 kroner per døgn for barn under ti år. Eigenandelen dekkjer all maten for bebuarar. Senteret vurderer at det har ein viktig miljøterapeutisk verdi at tilsette og bebuarar et saman, då det gir rom for gode møte og samtalar. Krisesenteret presiserer at bebuarar som ikkje har midlar til å betale maten, får hjelp til å kome i kontakt med NAV. Bebuarar som ikkje har rettar i Noreg får mat av senteret.
I vurderingane av saka har departementet lagt vekt på at krisesentertilbodet skal vere eit lågterskeltilbod og at økonomi ikkje skal hindre valdsutsette i å oppsøkje hjelp. Det er difor uheldig dersom brukarar mottar eit betalingskrav etter å ha vore på krisesenter, eller får høyre av andre at dei må betale for å vere på krisesenter. Samtidig ser dette ut til å vere eit avgrensa problem når berre eitt senter krev betaling for utgifter til mat.
Departementet har langt på veg greidd ut spørsmålet om betaling for mat på krisesenter for å følgje opp vedtaket frå Stortinget. Spørsmålet om eigenandel vil etter planen bli omtalt i eit større høyringsnotat om endringar i krisesenterlova som er under arbeid.