Skriftlig spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til næringsministeren

Dokument nr. 15:933 (2023-2024)
Innlevert: 17.01.2024
Sendt: 17.01.2024
Besvart: 24.01.2024 av næringsminister Jan Christian Vestre

Rasmus Hansson (MDG)

Spørsmål

Rasmus Hansson (MDG): Vil næringsministeren gjennomføre konkrete tiltak for å hindre at ukoordinert konkurranse om kommunal næringsutvikling medfører stor og unødvendig naturødeleggelse til næringsarealer, f.eks. med å følge opp MDGs forslag om krav om avtaler med bedrifter før areal opparbeides, nasjonale krav til effektiv utnyttelse av næringsareal, og nasjonal koordinering av planer for utbygging av næringsareal i natur?

Begrunnelse

Næringsministeren har stadig utrykt høye ambisjoner og stor utålmodighet for et grønnere næringsliv i Norge. Statsråden har gjort det klart at helhetlig grønn næringspolitikk, som omfatter både klima, energi, ressurser og natur, er nødvendig. NRK har nylig dokumentert - eller bekreftet - at norske kommuner opparbeider mye større næringsområder enn de utnytter i praksis. NRK oppgir at disse områdene stort sett opparbeides i områder der det før var mer eller mindre urørt natur, og at utnyttelsesgraden er meget lav, f.eks. 30% i Agder. NINA har beregnet at det allerede er vedtatt en ytterligere øking på 40 % slike arealer. Kommunenes strategi er å klargjøre områder i forkant i håp om å tiltrekke seg næringsliv, i konkurranse med andre kommuner med tilsvarende strategi og klargjorte næringsområder. Det er ingen uenighet om at det må opparbeides næringsområder, men resultatet av at mange kommuner hver for seg følger denne strategien er en interkommunal konkurranse om å ødelegge mye natur til ingen nytte. Det er vanskelig å se at dette er forenlig med begrepet "grønn næringsutvikling". For regjeringens arbeid med i oppfylle Naturavtalens mål i Norge vil dette bli et stort og voksende hinder. For en næringsminister vil en tradisjonell respons på problemet være å videresende det til KFD og KLD. Gjennom mange år er det imidlertid blitt tydelig at KFD, KLD og planmyndigheter ikke ønsker eller ikke har virkemidler til å styre kommunenes praksis i mer naturvennlig retning. For en næringspolitikk og en næringsminister som legger begrepet "grønn" til grunn for alt arbeid bør det være naturlig at sektoren selv tar ansvar for at næringsutviklingen i kommunene er naturvennlig, og i hvert fall ikke skjer med stor grad av unødvendig og unyttig naturødeleggelse.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Jeg takker for spørsmålet. God tilrettelegging av næringsarealer er noe regjeringen er opptatt av. Vi vil legge til rette for grønn industri, kutte utslipp og øke eksporten fra fastlands-Norge, samtidig som vi tar vare på natur. Jeg mener at regjeringen har en samlet god tilnærming på området og det samarbeides godt mellom departementene på dette området.
I Veikart 2.0 Grønt industriløft sier regjeringen at norsk industri skal ha tilgang på gode næringsarealer, samtidig som grønne industrietableringer skal være godt forankret og mest mulig skånsomme for omgivelsene, gjennom å ta vare på natur, miljø og dyreliv. Regjeringen vil at grønne industrietableringer skal være arealeffektive og ikke føre til unødvendig naturbelastning. Kommunene bør ta sikte på å legge til rette for industrietableringer i tråd med klima- og miljøinteresser av nasjonal eller vesentlig regional interesse.
Som en oppfølging av veikartet for grønt industriløft er Kommunal- og distriktsdepartementet i gang med å utarbeide en veileder om planlegging av grønn industri. Veilederen vil vise hvilke krav som stilles til lokalisering, arealvurderinger og utredninger ved etablering av slike næringer. Veilederen vil også gi råd om bruk av arealformål og bestemmelser, som blant annet skal gjøre det enklere for kommunene å sikre god arealutnyttelse.
Næringslivet har også selv et stort ansvar for å redusere fotavtrykket av sin virksomhet. I grønt industriløft poengterer vi derfor at aktørene selv bør ta ansvar for å redusere miljøfotavtrykket av sine prosjekter og sin virksomhet gjennom å integrere hensynet til natur og miljø fra første fase av planleggingen. Når man planlegger utbygginger, skal tiltakshierarkiet følges. Første prioritet er å unngå at utbyggingen fører til skade i naturen. Deretter gjøres tiltak for å begrense skaden, så istandsette eller restaurere. Til slutt skal man vurdere å kompensere for naturskaden man sitter igjen med etter at de andre tiltakene er gjennomført. Industriens reduksjon av klima- og miljøbelastningen av sin aktivitet er derfor sentral for å oppnå ambisjonene i et grønt industriløft.
Regjeringen har tatt flere grep for en mer kraftfull naturpolitikk med systemforbedringer for natur. Klima- og miljødepartementet arbeider med å utvikle et naturregnskap. Det vil gi oss bedre kunnskap om utviklingen i naturen og dens verdi, herunder hvor mye natur (areal) vi har og tilstanden i naturen. Vi har også nedsatt et naturrisikoutvalg for å belyse gjensidig sammenheng mellom naturgrunnlag og økonomien. Utvalget ser på hvilken risiko tap av natur har for samfunnet og ulike næringer, og hvordan berørte aktører kan håndtere dette på en best mulig måte. Jeg kan opplyse at utvalget etter planen legger frem sin utredning 12. februar i år. Dette vil styrke kunnskapsgrunnlaget slik at vi kan ta bedre beslutninger om natur. Vi vil også utvikle en meny av tiltak som bidrar til å opprettholde økosystemer i god tilstand. Dette er tiltak for å opprettholde eller bedre tilstanden i naturen.
For øvrig er regjeringen i full gang med å skrive en stortingsmelding om oppfølging av naturavtalen (det globale Kunming-Montreal-rammeverket for naturmangfold). Her vil vi beskrive nærmere hvordan Norge skal bidra til målene i naturavtalen og redusere naturtapet.
Det er kommunene som er lokal planmyndighet og avgjør spørsmål om bruk og vern av arealer innenfor rammene av lovverket og nasjonal politikk. Arealbruken skal vurderes helhetlig i kommuneplanens arealdel, og følges opp gjennom reguleringsplaner. I planleggingen skal kommunene ivareta nasjonale og viktige regionale interesser, blant annet knyttet til natur, miljø og samfunn.
Regjeringen la i juni 2023 fram nye nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2023–2027. Her har regjeringen en forventning om at det i kommunale og regionale planer legges til rette for tilstrekkelige næringsarealer med minst mulig negative konsekvenser for klima, miljø og samfunn. Regjeringen forventer at næringsarealer planlegges med et regionalt perspektiv, og at energibruk, krafttilgang, gjenbruk og mer effektiv utnyttelse av eksisterende næringsarealer og infrastruktur inngår i planvurderingene.
Regjeringen har også en forventning om at fortetting og transformasjon av bolig og næringsområder vurderes før nye, større utbyggingsområder settes av og tas i bruk. Etablering i eksisterende industriområder eller på frigjorte industritomter kan gi bedre utnyttelse av eksisterende infrastruktur og gjør at man unngår nye inngrep i uberørt natur eller matjord. For næringslivet og kommunene kan gjenbruk av næringsarealer bidra til raskere og enklere arealavklaringer. Det å utnytte eksisterende næringsarealer og utnytte ledig areal og infrastruktur i etablerte næringsparker kan dessuten medvirke til reduserte investeringer ved satsinger på ny industri.
Regjeringen mener også at større næringsarealer bør vurderes i regionale planer, slik at arealbruk, krafttilgang, transport og regional utvikling ses i sammenheng og på tvers av kommunegrensene. Et omforent regionalt plangrunnlag vil kunne redusere uheldig konkurranse mellom kommunene om å tiltrekke seg næringsaktører, og dermed redusere presset på arealene og unødvendig naturtap. I Klimastatus- og plan for 2024 har regjeringen oppfordret fylkeskommunene til å utarbeide regionale arealplaner som legger grunnlag for klimavennlig bruk.
Vi har tatt flere grep for å ta bedre hensyn til klima og natur i arealforvaltningen. Samtidig er dette et område under kontinuerlig utvikling blant annet som følge av ny kunnskap. Vi skal bli stadig bedre, og vi må også være åpne for å vurdere mulige nye tiltak om behov. Eventuelle nye tiltak må naturligvis vurderes grundig og avveies mot ulike hensyn. Jeg vil derfor være forsiktig med å spekulere nærmere nå om mulige enkelttiltak og herunder hvilke som kan være best egnet.
Samtidig vil jeg avslutningsvis peke på at jeg er optimistisk og har stor tro på at vi skal lykkes med ambisjonene i regjeringens grønne industriløft. Vi skal skape nye arbeidsplasser, kutte utslipp og øke eksport fra fastlandet, samtidig som vi tar vare på verdifull natur. Det er to sider av samme sak, og vi må lykkes med begge.