Skriftlig spørsmål fra Dag-Inge Ulstein (KrF) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:934 (2023-2024)
Innlevert: 17.01.2024
Sendt: 17.01.2024
Besvart: 24.01.2024 av utenriksminister Espen Barth Eide

Dag-Inge Ulstein (KrF)

Spørsmål

Dag-Inge Ulstein (KrF): Ved budsjettbehandlingen i 2019 ble følgende vedtatt i Stortinget: "Komiteen viser til at demokratier er under press i mange land. Det er derfor av høyeste viktighet at Norge sterkere prioriterer og raskt intensiverer sitt engasjement innenfor demokratistøtte ved bl.a. å styrke norsk kompetanse og kapasitet på demokratiassistanse. Innretningen, prioriteringene og mekanismene for dette feltet må gjennomgås, og på sikt må Norge definere og utvikle en egen politikk for demokratiassistanse".
Hvordan følger statsråden opp vedtaket?

Begrunnelse

Demokrati er under press i mange land. Flere og flere av verdens befolkning lever i ikke-demokratiske kontekster. Tiden er inne til at Norge nå engasjerer seg (mer) i demokratiassistanse med en mer helhetlig tilnærming.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Jeg deler bekymringen for at demokrati og menneskerettigheter er under press i mange land. Etter merknadene fra en samlet utenriks- og forsvarskomite i Innst. 7S (2019-2020), som representanten Ulstein viser til, har situasjonen forverret seg. Gode og etterrettelige demokrati-institusjoner som Varieties of democracy-prosjektet (V-Dem) og det internasjonale instituttet for demokrati- og valgstøtte (IDEA) viser at tilbakegangen er signifikant, har pågått over flere år og finner sted i alle regioner, inkludert Europa. Forsiktig anslått, lever mer enn to tredjedeler av verdens befolkning i demokratier i tilbakegang eller i autoritære regimer. En ny utfordring for demokratiet er den geopolitiske utviklingen etter Russlands angrepskrig mot Ukraina samt den pågående maktrivaliseringen mellom Kina og USA. Den teknologiske utviklingen representerer videre betydelige utfordringer, men også muligheter, for demokratiet.
Regjeringen har en bred tilnærming til det internasjonale demokratiarbeidet. Arbeidet med demokratiassistanse prioriteres med utgangspunkt i prinsippene om individets frihet og medbestemmelse samt likestilling og ikke-diskriminering, sammen med rettsstatsprinsipper og rettssikkerhet. Sivilt samfunn, frie medier og fagbevegelsene er avgjørende bidragsytere og bidrar til deltakende demokratiske prosesser. Denne tilnærmingen vil være gjenkjennelig også for tidligere regjeringer.
Regjeringens internasjonale arbeid med demokratifremme skjer på mange arenaer og aktørbildet er bredt. Det involverer flere departementer. Virkemidlene spenner fra EØS-midlene og støtten til Europarådet og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), til støtten gjennom FN, de internasjonale finansieringsinstitusjonene, ulike demokrati-allianser samt en rekke sivile samfunnsorganisasjoner. Med støtte menes her både finansiell støtte og aktiv norsk deltakelse på disse viktige arenaene.
Norge har også deltatt aktivt i en rekke internasjonale initiativer som forsøker å styrke demokratiets stilling. Sammen med Tsjekkia ledet vi arbeidet med sivilt samfunns betydning for demokratiet under president Bidens «Summit for Democracy»-initiativ. Dette initiativet søker å etablere en ny global politisk arena for demokrati-fremme. Neste toppmøte er i Seoul i Sør-Korea i mars. Vi var også aktive i prosessen rundt Europarådets Reykjaviktoppmøte i 2023, hvor vi ble enige om «de 10 bud for godt demokrati». Enigheten er basert på de tre pilarene for Europarådets arbeid, menneskerettigheter, demokrati og rettsstat. I år er Europarådet 75 år, og oppfølgning av Reykjavik-prinsippene vil bringe en relevant dimensjon til organisasjonen.
Til tross for mange gode initiativer, fremstår den internasjonale «arkitekturen» for demokratifremme som fragmentert. Mitt departement har derfor over tid arbeidet med å styrke innretningen på og samordningen av vår demokratiassistanse og deltakelse i det internasjonale demokratiarbeidet. Vi ønsker en bred og inkluderende prosess om dette også i Norge, og jeg gleder meg spesielt til å delta på Respons-konferansen i Bergen som Universitetet i Bergen arrangerer sammen med Utenriksdepartementet den 13. februar. Her vil vi forsøke å gjøre opp status for demokratiske verdier, rettsstaten og menneskerettighetene i verden i dag, og diskutere på hvilke utenrikspolitiske områder og hvor i verden norsk utenrikspolitikk kan utgjøre en positiv forskjell for disse verdiene. Innspillene herfra vil vi ta med oss videre i arbeidet med å styrke Norges arbeid for demokratifremme og det internasjonale demokratiarbeidet.