Begrunnelse

Ved årsskiftet skrudde mange nettselskaper opp nettleien med rundt 15 prosent, og enkelte enda mer. Flere selskaper er forventet å følge på. Det pekes på at en hovedårsak er Statnetts avvikling av nulltariff for bruk av sentralnettet. I både 2022 og 2023 har det at forbrukstariffen var satt i null spart strømkundene for i overkant av ni milliarder. Statnett sier at de forventer lavere flaskehalsinntekter i 2024 enn i 2022 og 2023, men fortsatt mye høyere enn i årene før. De har med andre ord gjort et anslag på flaskehalsinntektene for 2024, og konkludert med at de er høyere enn i årene før strømpriskrisen. Likevel er forbrukstariffen skrudd opp til 270 kr/kW, som nesten er på nivå med 2021, da den var 300.
Det er flaskehalsinntektene som er brukt til å sette ned tariffen, I 2022 og 2023 var disse samlet 31 milliarder kroner, mens tariffreduksjoner pluss kompensasjonsordning for å redusere nettleie ved økte utgifter til nettap, skal ha kostet Statnett omtrent 26,5 milliarder kroner. Dette gir et betydelig overskudd på flaskehalsinntektene, som sammen med flaskehalsinntektene for 2024, burde kunne gått til å holde nettleien nede. Jeg viser også til at Statnett og NVE for første kvartal i år avviste å kompensere for økt nettleie, og at Statnett i hvert kvartal i 2023 gjorde tilgjengelig betydelig større beløp enn det som ble utbetalt i kompensasjonsordningen for å holde nettleien nede.