Skriftlig spørsmål fra Sivert Bjørnstad (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:941 (2023-2024)
Innlevert: 17.01.2024
Sendt: 18.01.2024
Rette vedkommende: Kommunal- og distriktsministeren
Besvart: 26.01.2024 av kommunal- og distriktsminister Erling Sande

Sivert Bjørnstad (FrP)

Spørsmål

Sivert Bjørnstad (FrP): Vil regjeringen, forutsatt ønske og vedtak fra både Trondheim kommune og Trøndelag fylkeskommune, finne en løsning som gjør at man ikke taper vegmidler om sentrale fylkesveier i Trondheim bytter eier fra fylkeskommunen til kommunen, og at pengene følger veien - uavhengig av eier?

Begrunnelse

Kommunedirektøren i Trondheim har nylig fremmet en sak om at en del sentrale fylkesveier i Trondheim sentrum bør omklassifiseres til kommunale veier, slik at kommunen blir vegeier i stedet for fylkeskommunen. Bakgrunnen for forslaget er blant annet for å få mer helhetlig byutvikling i byen, og det vil være lettere å planlegge vedlikehold og drift av veiene.
Om politikerne i Trondheim bystyre vedtar at man ønsker å overta disse veiene, så gjenstår det fortsatt at Trøndelag fylkeskommune støtter et skifte av eier. Om så skjer, gjenstår det fortsatt en utfordring ved at de statlige vegmidlene fylkeskommunen mottar for disse kilometerne med fylkesveg forsvinner, og ikke kan overføres Trondheim kommune slik regelverket er i dag.
Slik inntektssystemet er utformet i dag er det en direkte sammenheng mellom antall km fylkesveg og rammetilskudd til fylket, men ikke tilsvarende sammenheng mellom antall km kommunal vei og rammetilskuddet til kommunen. Ved en omklassifisering av fylkesveg vil fylkeskommunen dermed få lavere rammetilskudd, men kommunen vil ikke få økt rammetilskudd. Kommunen får ansvaret for mer veg uten å få midler til å drifte vegene, og de tapte inntektene til fylkeskommunen forsvinner ut av regionen.

Erling Sande (Sp)

Svar

Erling Sande: Både kommunar og fylkeskommunar blir i hovudsak finansiert med frie inntekter, det vil seie skatteinntekter frå innbyggjarane og rammetilskot frå staten. Kommunar og fylkeskommunar kan rå fritt over desse inntektene, utan andre føringar frå staten enn gjeldande lovar og regelverk. Prioritering av dei frie inntektene mellom ulike sektorar, som til dømes kommunale og fylkeskommunale vegar, er opp til den einskilde kommune og fylkeskommune.
Fylkeskommunane har ansvar for i underkant av halvparten av vegnettet i Norge, og fylkeskommunal veg er ei stor oppgåve for fylkeskommunane. Kommunal veg er ein relativt liten oppgåve for kommunane, og i 2022 var om lag 2,0 prosent av kommunane sine netto driftsutgifter knytt til kommunale vegar.
Inntektssystemet fordeler og omfordeler de frie inntektene mellom fylkeskommunar og mellom kommunar. Gjennom utgiftsutjamninga blir (fylkes)kommunane kompenserte for ufrivillige forskjellar mellom (fylkes)kommunane, slik at dei blir sett i stand til å tilby innbyggjarane sine likeverdige tenester. Utgiftsutjamninga omfattar i dag tenester som (fylkes)kommunane er pålagt å driva, eller som det er knytt nasjonale mål om standardar og omfang til.
Fylkeskommunal veg er ein del av utgiftsutjamninga i inntektssystemet for fylkeskommunane, medan kommunal veg ikkje er omfatta for kommunane. Ei endring i talet på km med kommunal veg har derfor ikkje direkte innverknad på rammetilskotet til den einskilde kommune, på same måte som lengde fylkeskommunal veg har det for fylkeskommunane.