Skriftlig spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:944 (2023-2024)
Innlevert: 18.01.2024
Sendt: 18.01.2024
Besvart: 24.01.2024 av landbruks- og matminister Geir Pollestad

Une Bastholm (MDG)

Spørsmål

Une Bastholm (MDG): I lys av funnene i rapporten “Mattilsynets kontroll med grisefarmer” fra Nettverk for dyrs frihet, mener statsråden at sluttrapporten fra Mattilsynets nasjonale tilsynskampanje med svin i 2021-2022 gir et korrekt bilde av omfanget av regelverksbrudd i svinenæringen?

Begrunnelse

Mattilsynet gjennomførte en nasjonal tilsynskampanje med svinenæringen i 2021-2022.
Det ble ført tilsyn med 582 tilfeldige svinebesetninger som Veterinærinstituttet hadde valgt ut. Ifølge Mattilsynet skulle resultatene fra tilsynskampanjen gi et mest mulig korrekt bilde av regelverksetterlevelsen i svinenæringen, og dermed gi et godt og faktabasert grunnlag for det videre arbeidet med regelverksutvikling og tilsyn.
Den 17. januar 2023 publiserte Mattilsynet en sluttrapport som viste at de fant avvik på dyrevelferdsregelverket i 56 prosent av svinebesetningene. De fleste avvikene var knyttet til mangel på grunnleggende ressurser for fôrgrisene som strø og rotemateriale. I 28 saker ble det fattet hastevedtak om avlivning av syke og skadde dyr.
Dyrevernorganisasjonen Nettverk for dyrs frihet har gjennomgått alle tilsynsrapportene fra kampanjen, og publiserte nylig en rapport som avdekker urovekkende funn. De hevder blant annet at antallet regelverksbrudd var 50 prosent høyere enn det som kommer frem i Mattilsynets sluttrapport, og at antallet saker med hastevedtak om avlivning er 38. De mener også at virkemiddelbruken har vært for mild, og at dette har bidratt til å fremstille regelverksbruddene som mindre alvorlige enn det de i realiteten er.
Hvis dette stemmer, gir den Mattilsynets rapport et feilaktig bilde av regelverksetterlevelsen i svinenæringen, noe som er alvorlig - særlig med tanke på at den skulle gi et viktig faktagrunnlag for det videre arbeidet med velferd for svin, herunder regjeringens varslede dyrevelferdsmelding.

Geir Pollestad (Sp)

Svar

Geir Pollestad: Etter at Mattilsynet publiserte sluttrapporten frå den nasjonale tilsynskampanjen som vart gjennomført i 2021-2022, fekk dei kritiske spørsmål frå både dyrevernarar og representantar for svineprodusentane. Dyrevernorganisasjonen «Nettverk for dyrs frihet» meinte at Mattilsynets sluttrapport gav eit uhøveleg positivt inntrykk. Samstundes opplevde fleire produsentar og representantar for næringa at Mattilsynet sin praksis for registrering og teljing av regelverksbrot gav eit urimeleg og uhøveleg negativt inntrykk av den faktiske tilstanden i næringa. Av den grunn gjekk Mattilsynet i januar 2023 sjølv gjennom samtlege saker og dokument i dei 582 tilsyna som inngjekk i svinekampanjen.
Mattilsynets gjennomgang viste at det fanst avvik mellom det som er registrert som regelbrot i systemet og danna grunnlaget for sluttrapporten, og det som står skreve i tilsynsrapportane. Mattilsynet meiner det likevel ikkje endrar hovudkonklusjonane frå rapporten;

• Det er for mange svineprodusentar som har regelverksbrot, og ein del har fleire og alvorlege brot. Dette er ikkje godt nok
• Det er stor variasjon i korleis norske grisar har det
• For mange sjuke og skadde grisar får ikkje god nok oppfølging
• For mange griser får ikkje nok rotemateriale og strø

Mattilsynet forklarar at hovudårsaka til avviket mellom registrerte regelverksbrot og regelverksbrot som berre går fram av tilsynsrapportane, var ulik praksis og usikkerheit om korleis ein registrerer mindre alvorlege brot i sakshandsamingssystemet, når rettleiing vart brukt som verkemiddel. Gjennomgangen har gitt Mattilsynet kunnskap om viktige forbetringsområde.
I 2023 gjorde Mattilsynet nokre viktige endringar i dokumentmalane og det elektroniske sakshandsamingssystemet. Endringane skal bidra til at alle regelverksbrot blir konstatert og godt grunngjeve i dokumenta, og registrert i systemet til Mattilsynet. Det er òg gjennomført opplæring for inspektørane om dette.
Mattilsynet arbeider kontinuerleg med å betre forvaltningskvaliteten, blant anna gjennom ny rettleiar for offentleg kontroll, tiltak for å heve forvaltningskompetanse, og betre kvalitetssikring av tilsynsrapportar.
Mattilsynet vil i 2024 prioritere tilsyn hos dei bøndene som hadde dei meist alvorlege regelverksbrota og i dei sakane der den interne gjennomgang i etterkant har gjett tvil om etterlevinga av regelverket.