Skriftlig spørsmål fra Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:946 (2023-2024)
Innlevert: 18.01.2024
Sendt: 18.01.2024
Besvart: 24.01.2024 av landbruks- og matminister Geir Pollestad

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V)

Spørsmål

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V): Vil statsråden undersøke hvorvidt funnene Nettverk for dyrs frihet mener å ha gjort i sin rapport om Mattilsynets kontroll med grisegårder stemmer, og vil statsråden i så fall sørge for å rette opp i Mattilsynets rapport, slik at den reflekterer de virkelige forholdene for griser i Norge?

Begrunnelse

Nettverk for dyrs frihet har gjennomgått dokumentasjonen knyttet til tilsynsprosjektet med gris, som ble gjennomført i 2021 og 2022, og funnet ut at Mattilsynet har underrapportert regelbruddene, og at tilstanden i svinenæringen i realiteten er enda verre enn det som ble fremstilt.
I januar 2023 publiserte Mattilsynet resultatene fra kampanjen, som blant annet viste omfattende lovbrudd, herunder manglende ivaretakelse av syke og skadde dyr og manglende tildeling av grunnleggende ressurser som vann, strø og rotemateriale. Ifølge Mattilsynets sluttrapport fra tilsynskampanjen, ble det påvist regelbrudd i 56 % av svinebesetningene.
Nettverk for dyrs frihet hevder nå at det i realiteten ble avdekket lovbrudd i 85 % av tilfellene.
I rapporten viser organisasjonen til møtereferater hvor det fremgår at Mattilsynet selv vedgikk at det er:

"Manglende samsvar mellom observasjoner og registrerte regelbrudd i svinekampanjen".

og at dette:

"Gjør at tall for regelverksbrudd i MATS [som Mattilsynets offentlige rapport er basert på] ikke blir korrekt".

Organisasjonen konkluderer med at:

«Sluttrapporten fra kampanjen inneholder så mange feil og mangler at den aktivt bidrar til å framstille dyrevelferden på norske grisefarmer som langt bedre enn den faktisk er. Før Mattilsynets rapport kan brukes som faglig grunnlag for samfunnsdebatt og politiske beslutninger, er det avgjørende at den oppdateres med riktige tall, slik at den reflekterer de reelle forholdene norske griser lever under.»

Geir Pollestad (Sp)

Svar

Geir Pollestad: Spørsmålet frå representant Wetrhus Thorsvik er svært likt spørsmålet eg nett har motteke frå representant Bastholm, og mine svar er difor i stor grad likelydande.
Etter at Mattilsynet publiserte sluttrapporten frå den nasjonale tilsynskampanjen som vart gjennomført i 2021-2022, fekk dei kritiske spørsmål frå både dyrevernarar og representantar for svineprodusentane. Dyrevernorganisasjonen «Nettverk for dyrs frihet» meinte at Mattilsynets sluttrapport gav eit uhøveleg positivt inntrykk. Samstundes opplevde fleire produsentar og representantar for næringa at praksisen til Mattilsynet for registrering og teljing av regelverksbrot gav eit urimeleg og uhøveleg negativt inntrykk av den faktiske tilstanden i næringa. Av den grunn gjekk Mattilsynet i januar 2023 sjølv gjennom samtlege saker og dokument i dei 582 tilsyna som inngjekk i svinekampanjen.
Mattilsynets gjennomgang viste at det fanst avvik mellom det som er registrert som regelbrot i systemet og danna grunnlaget for sluttrapporten, og det som står skreve i tilsynsrapportane. Mattilsynet meiner det likevel ikkje endrar hovudkonklusjonane frå rapporten;

• Det er for mange svineprodusentar som har regelverksbrot, og ein del har fleire og alvorlege brot. Dette er ikkje godt nok
• Det er stor variasjon i korleis norske grisar har det
• For mange sjuke og skadde grisar får ikkje god nok oppfølging
• For mange griser får ikkje nok rotemateriale og strø

Mattilsynet forklarar at hovudårsaka til avviket mellom registrerte regelverksbrot og regelverksbrot som berre går fram av tilsynsrapportane, var ulik praksis og usikkerheit om korleis ein registrerer mindre alvorlege brot i sakshandsamingssystemet, når rettleiing vart brukt som verkemiddel.
Sakene er ikkje behandla på ny i forvaltingsrettsleg forstand, men både tilsynsrapportar, tilsynskvitteringar og bilete har i gjennomgangen blitt vurdert på ny. Ein gjennomgang av skriftlege dokument i ettertid er hefta med usikkerheit da inspektøren gjer skjønnsmessige vurderingar som ikkje nødvendigvis er godt nok reflekterte i tilsynsrapportane. Gjennomgangen gjer dermed ikkje grunnlag for å korrigere tala i sluttrapporten, men har gjeve Mattilsynet kunnskap om viktige forbetringsområde.
I 2023 gjorde Mattilsynet nokre viktige endringar i dokumentmalane og det elektroniske sakshandsamingssystemet. Endringane skal bidra til at alle regelverksbrot blir konstatert, godt grunngjeve i dokumenta og registrert i systemet til Mattilsynet. Det er òg gjennomført opplæring for inspektørane om dette.
Mattilsynet arbeider kontinuerleg med å betre forvaltningskvaliteten, blant anna gjennom ny rettleiar for offentleg kontroll, tiltak for å heve forvaltningskompetanse og betre kvalitetssikring av tilsynsrapportar.
Mattilsynet vil i 2024 prioritere tilsyn hos dei bøndene som hadde dei mest alvorlege regelverksbrota og i dei sakane der den interne gjennomgang i etterkant har gjeve tvil om etterlevinga av regelverket.