Skriftlig spørsmål fra Abid Raja (V) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:964 (2023-2024)
Innlevert: 19.01.2024
Sendt: 19.01.2024
Besvart: 29.01.2024 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun

Abid Raja (V)

Spørsmål

Abid Raja (V): Er statsråden enig i virkelighetsbeskrivelsen, og hva vil statsråden gjøre for å sørge for at det skjer en effektfull endring som gir mer likeverdige muligheter for elever som i dag har SNO opplæring i skolen?

Begrunnelse

I Aftenposten denne uken kunne man lese hvordan kvalitet, organisering og omfang av særskilt norskopplæring påvirker elever som trenger å lære mer norsk samtidig som de gjennomfører videregående opplæring. Særskilt norskopplæring (SNO) er viktig fordi norskferdigheter er med å påvirke muligheten elevene har i alle andre fag. I dag er det få krav til lærerens kompetanse. Kun 24 % av de som underviser faget har utdanning i norsk som andrespråk. Elevene må gå ut av annen undervisning for å gjennomføre SNO opplæringen og det er så lite som to timer undervisning per uke. Dette til tross for at det tar 5-7 år å lære seg norsk som fagspråk.
Andelen som gjennomfører videregående er kun 65 % blant unge innvandrere. Årsakene til dette kan være sammensatte. Allikevel har vi et ansvar for å sørge for at hver enkelt har best mulig forutsetninger for å lære og vise det man kan i videregående skole. Debattanten i Aftenposten mener det trengs en satsing på å styrke kvaliteten på SNO opplæringen. Spørsmålsstiller er enig med debattanten og mener at styrket kvalitet på, klok organisering som ikke står i veien for annen opplæring og større omfang av opplæringen vil gi flere elever bedre muligheter til å fullføre videregående opplæring.

Kari Nessa Nordtun (A)

Svar

Kari Nessa Nordtun: Jeg deler stortingsrepresentantens vurdering av betydningen av god og tilrettelagt særskilt norskopplæring (SNO) til elever i videregående opplæring som har behov for det, og at dette er av stor betydning for at eleven lærer seg norsk godt nok til at de kan følge den ordinære opplæringen i skolen. God kompetanse i norsk er helt sentralt for at elevene skal kunne fullføre videregående med studiekompetanse eller yrkeskompetanse/et fag- eller svennebrev, og bli kvalifisert til videre utdanning og arbeid.
Særskilt norskopplæring er en rettighet i opplæringsloven, men hvordan opplæringen skal organiseres og hvor omfattende den skal være må vurderes med utgangspunkt i den enkelte elevens behov. Utdanningsdirektoratet (Udir) har utviklet et eget kartleggingsverktøy i grunnleggende norsk som skal hjelpe skolen og lærere å finne ut om elever trenger særskilt norskopplæring, hvilken opplæring de trenger og når eleven er klar for å gå over til ordinær opplæring.
Jeg deler ikke representantens oppfatning om at det er få krav til lærernes kompetanse i denne opplæringen. Det stilles i opplæringsloven et generelt krav om minimum 60 studiepoeng som er relevante for faget, det gjelder også her.
SSB har nylig gjennomført en kartlegging både av den formelle kompetansen, den fagspesifikke kompetansen samt den pedagogiske kompetansen til alle som underviser i videregående opplæring. Rapporten Lærerkompetanse i videregående opplæring (ssb.no), som ble publisert i september i fjor, gir mye viktig informasjon om lærernes kompetanse, inkludert i særskilt norskopplæring, jf. rapportens kapittel 6, og understreker at vi har en vei å gå.
Det er nødvendig å bidra til at flere lærere kan styrke sin kompetanse, også på dette området. For å støtte kommunene og fylkeskommunene har vi på nasjonalt nivå ulike kompetansetiltak. Til videreutdanningsstrategien Kompetanse for kvalitet var det i 2023 rekordhøy søkning til andrespråkspedagogikk, noe som viser at mange lærere ute i kommunene og fylkeskommunene ser et behov for å styrke kompetansen for å kunne gi god og tilrettelagt særskilt norskopplæring til sine elever.