Silje Hjemdal (FrP): Kan familieministeren redegjøre for hvordan man konkret har fulgt opp rapporten «Det var ikke bare ferie» og Oslo Economics: Kommunenes erfaringer med barn og unge som etterlates i utlandet mot sin vilje, Rapport 2019/30), og kan statsråden også garantere at norsk barnevern ikke på noen måte i dag ikke finansierer å sende barn ut av landet til land der man for eksempel kan risikere tvangsekteskap og andre former overgrep?
Begrunnelse
Søndag 21 januar kunne man igjen lese en sterk historie om systemet har sviktet barn som har trengt beskyttelse mot vold i nære relasjoner, «æresbolig» og overgrep i utlandet.
NRK har avdekket hvordan et barn som varslet om gjentatt voldsbruk og mishandling ble sendt til Irak og kom hjem igjen som barnebrud og gravid. Det fremkommer her at norsk barnevern betalte denne turen, noe som i seg selv er utenfor fatteevne.
Det er imidlertid ikke første gang vi kan lese at barn sviktes av ulike aktører i systemet, heller ikke det at barnevernet er med å finansiere turer der barna utsettes for nye svik og overgrep.
I mars 2020 leverte en regjeringsutnevnt ekspertgruppe rapporten «Det var ikke bare ferie», om unge som etterlates i utlandet mot sin vilje, til barne- og familieministeren. I forbindelse med dette kom det frem at barnevernet har støttet foreldres valg om å sende barn ut av landet. I flere tilfeller har barnevernet betalt flybillettene.
Dette var også bakgrunnen for at jeg og Frp fremmet 21 konkrete forslag i for å følge opp denne problematikken i Stortinget, Representantforslag 137 S (2019–2020).
Et av forslagene var bl.a. at regjeringen skulle kartlegge tilfeller hvor barnevernet har bidratt når foreldre har ønsket å sende barn ut av landet. Stortinget ber også regjeringen om å sette en umiddelbar stopp for praksisen med at barnevernet kan bidra til at barn sendes til utlandet mot sin vilje.
Dessverre ble nesten alle forslag nedstemt og det eneste Frp fikk gjennomslag for var at et enstemmig Storting ba regjeringen utrede straffeforbudet mot frihetsberøvelse i situasjoner hvor barn vil bli, eller allerede er sendt til utlandet mot sin vilje. Dessuten bes regjeringen fremme forslag til lovendringer som sikrer at påtvungne utenlandsopphold kan straffes.
Selv om flere saker mediene har omtalt om svikt av barn som utsettes for vold og overgrep i nære relasjoner, «æresbolig» tvangsekteskap og lignende, ligger tilbake i tid er det grunn til å tro at mange som utsettes for, eller står i fare for slikt, ikke får god nok hjelp.
Dette tok jeg også opp i bla skriftlig spørsmål, dokument nr. 15:2462 (2021-2022).
Berøringsangst, naivitet og mangel på kunnskap om sosial kontroll og vold i andre kulturer har vært med å bidra til at barn sviktes og ikke gis beskyttelsen de har krav på.
Jeg er innforstått med at noe er gjort på feltet, men mye gjenstår, handlingsplaner i seg selv er ikke nok.