Skriftlig spørsmål fra André N. Skjelstad (V) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:997 (2023-2024)
Innlevert: 22.01.2024
Sendt: 22.01.2024
Besvart: 30.01.2024 av arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna

André N. Skjelstad (V)

Spørsmål

André N. Skjelstad (V): Har statsråden vurdert å gi Ukrainske flyktninger rettigheter på lik linje med andre deltakere i introduksjonsprogrammet slik at både enkeltmenneskene og kommunene får likeverdige muligheter til å lykkes i integreringsarbeidet, herunder samme varighet og innholdskrav?

Begrunnelse

I februar er det to år siden Putin startet sin brutale angrepskrig mot Ukraina. En konsekvens av krigen har vært av at mange Ukrainere har måttet forlate sitt hjemland og lagt på flukt. Norske kommuner har gjennom en imponerende innsats bosatt og begynt integreringsarbeidet av et stort antall flyktninger. Flyktningene fra Ukraina har fått opphold på grunnlag av kollektiv beskyttelse. De har hatt kortere introduksjonsprogram enn andre flyktninger. Prediksjonen var at integreringsarbeidet skulle gå raskt fordi mange av de som har kommet har medbrakt kompetanse. UDIs anslag for ankomster i 2024 er fortsatt høye. Vi er avhengig av kommunenes vilje til å bosette og integrere flyktninger for å lykkes. Flere kommuner enn i fjor har gitt tilbakemeldinger til IMDi om at de i mindre grad enn tidligere har kapasitet til å bosette flyktninger. Et kortere introduksjonsprogram bidrar til kortere tid i å lykkes med å nå målet om overgang til utdanning og arbeid for den enkelte. Det kan også bidra til, sammen med andre innstramminger og begrensinger i hjelp og støtte til kommunenes integreringsarbeid, at flere kommuner opplever at de ikke er i stand til å bosette flyktninger. Det er etter spørsmålsstillers syn viktig at norske kommuner opplever at de får den verktøykassen de trenger for å kunne gjøre bosettings og integreringsarbeidet.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Siden krigen i Ukraina brøt ut i februar 2022, har vi bosatt i underkant av 70 000 flyktninger i norske kommuner. Regjeringen har anmodet kommunene om å bosette 37 000 personer i 2024. Med så høye ankomster siden krigen brøt ut, har det vært behov for å tilpasse regelverket. Tilpasningene er gjort både for å bidra til raskere bosetting av flyktninger og for å bidra til at kommuner og fylkeskommuner kan håndtere situasjonen og tilpasse tjenestetilbudet. Et annet viktig formål er å støtte opp under målsettingen om at flest mulig skal komme raskt ut i arbeid.
De som kommer hit fra Ukraina er her midlertidig. Oppholdstillatelsen gir for ett år av gangen og danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse. De midlertidige tilpasningene i integreringsloven forenkler kvalifiseringsordningene og lemper på lovpålagte plikter for kommunene. Siden tilpasningene ble innført i 2022, er det gjort flere endringer for å styrke integreringstilbudet til de fordrevne og bidra til at flere kommer i arbeid, samtidig som hensynet til kapasitet i kommunene ivaretas.
Introduksjonsprogrammet for fordrevne fra Ukraina har i all hovedsak den samme varigheten som programmet for andre flyktninger. De som har utdanning på videregående nivå fra før har rett til et kort introduksjonsprogram på inntil seks måneder, med mulighet for forlengelse i inntil seks måneder. Dette gjelder de fleste fordrevne. Forskjellen mellom ukrainere og øvrige deltakere når det gjelder varighet av programmet, består i at gruppen som anses for å ha utdanning på videregående nivå, er noe utvidet for ukrainere sammenlignet med andre. Fordrevne som ikke har utdanning på videregående nivå fra før, kan delta i et program på inntil to eller tre år, med mulighet for forlengelse i inntil ett år. Dette er det samme som for andre deltakere.
Det er altså ikke store forskjeller i varigheten av introduksjonsprogrammet for fordrevne og andre flyktninger. Tilpasningene gjelder kravene til innhold og til en viss grad omfanget av programmet, ettersom kommunene kan tilby programmet til fordrevne fra Ukraina på deltid. Unntakene fra innholdskravene er ikke til hinder for at kommuner som har kapasitet til det, likevel tilbyr fordrevne det samme innholdet som andre deltakere. Kommunene mottar integreringstilskudd for de fordrevne på samme måte som for andre flyktninger.
Med høye prognoser for ankomster og stort bosettingsbehov også i 2024, tilsier situasjonen at det fortsatt er behov for tilpasninger i regelverket. Regjeringen har derfor sendt på høring forslag om å videreføre de midlertidige tilpasningene som følge av høye ankomster av fordrevne fra Ukraina til 1. juli 2025. Høringsfristen er 31. januar 2024.