Skriftlig spørsmål fra Ola Elvestuen (V) til energiministeren

Dokument nr. 15:1009 (2023-2024)
Innlevert: 24.01.2024
Sendt: 24.01.2024
Besvart: 31.01.2024 av energiminister Terje Aasland

Ola Elvestuen (V)

Spørsmål

Ola Elvestuen (V): Kan statsråden forklare hvordan Norges beslutning om å åpne for leting etter og utvinning av havbunnsmineraler er i tråd med internasjonale avtaler som UNCLOS, Espoo-konvensjonen, og OSPAR-konvensjonen, og hvordan regjeringen vil håndtere potensielle juridiske konflikter som kan oppstå som følge av denne aktiviteten?

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Regjeringen gjennomfører en kunnskapsbasert og bærekraftig havforvaltning som balanserer bevaring og bærekraftig bruk av havressursene i tråd med prinsippene i Havrettskonvensjonen. Den norske tilnærmingen til all havbasert virksomhet, inkludert havbunnsmineraler, er helt i tråd med disse prinsippene og andre internasjonale forpliktelser som Norge har påtatt seg. Vi følger også anbefalinger fra Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi (Havpanelet).
Den 9. januar behandlet Stortinget forslaget om å åpne områder på norsk kontinentalsokkel for mineralvirksomhet, jf. Meld. St. 25 (2022 – 2023) og Innst. 162 S (2023 – 2024). Med Stortingets tilslutning er det nå etablert et rammeverk for en skrittvis og forsvarlig utvikling av havbunnsmineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel, basert på en føre-var-tilnærming. Hensynet til miljø og forsvarlighet skal ivaretas i alle faser av virksomheten.
Det følger av FNs havrettskonvensjon at kyststaten har suverene rettigheter til å utnytte naturressursene på kontinentalsokkelen. Havbunnsmineralloven som gjelder mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel, er utformet innenfor rammene av den moderne havretten og Norges forpliktelser under havrettskonvensjonen. Regelverket er utformet i tråd med langvarig norsk forvaltningstradisjon som sikrer de høyeste standarder også når det gjelder ivaretakelse av naturmiljøet, hvilket også er med på å oppfylle de generelle forpliktelsene under havrettskonvensjonen til å beskytte og bevare det marine miljøet og forhindre forurensning av dette. Regelverket vil ved behov bli utviklet videre gjennom forskrifter.
Regjeringen har som ambisjon at Norge skal være verdensledende når det gjelder en fakta- og kunnskapsbasert forvaltning av havbunnsmineralressursene som er helhetlig, bærekraftig og forsvarlig. Dette vil bli lagt til grunn for all virksomhet i hele åpningsområdet. Hele reguleringen må ses i sammenheng. I samsvar med norsk havforvaltning, relevant norsk regelverk og forvaltningstradisjon skal mineralvirksomhetene på norsk kontinentalsokkel gjennomføres på basis av føre-var-prinsippet og en økosystembasert tilnærming. Det vil bli stilt krav til prosjektspesifikke konsekvensutredninger og overvåking av mulige skadevirkninger på det marine miljøet.
Norges forpliktelser under havrettskonvensjonen sikres gjennom de ulike prosessene, vurderingene og avgjørelsespunktene det samlede norske regelverket krever; fra åpning av område, via tildeling av tillatelser med arbeidsprogram, oppfølging av leteaktiviteten til selskapene, kravet om utarbeidelse av utvinningsplan som er betinget av godkjennelse av myndighetene, oppfølging av utvinningsvirksomheten og frem til avslutning av utvinningen i et område. Gjennom Stortingets behandling av Meld. St. 25 (2022 – 2023) ble det også avklart at de første utvinningsplanene også skal godkjennes av Stortinget.
Som følge av at havbunnsmineralvirksomhet er en ny virksomhet og at området som ble sendt på offentlig høring i oktober i fjor grenset opp til andre lands sokler, sendte departementet konsekvensutredningen og utkast til beslutning om åpning av et område på norsk kontinentalsokkel til Danmark og Island for kommentering. Danske myndigheter oversendte sine kommentarer og behandlet høringen som en høring etter Espoo-konvensjonen. Det endelige åpningsområdet ble redusert i størrelse og grenser nå i svært begrenset grad til andre lands sokler. Dersom det blir aktuelt med mineralutvinning på norsk kontinentalsokkel i fremtiden, vil stater som potensielt blir berørt av aktiviteten høres på vanlig måte i tråd med Espoo-konvensjonen.
Oslo-Paris-konvensjonen (OSPAR) er en konvensjon for bevaring av det marine miljøet i Nord-øst-Atlanteren. Konvensjonspartene plikter å ta alle mulige steg for å hindre forurensning og gjøre nødvendige tiltak for å verne og beskytte havområdet mot virkningene av menneskelige aktiviteter. Partene er forpliktet til å følge føre-var-prinsippet når de følger opp forpliktelsene under konvensjonen. OSPAR kan regulere miljøforhold i OSPAR-området, og noen av disse reguleringene kan få innvirkning på havbunnsmineralvirksomhet.
Jeg kan forsikre representanten om at havbunnsmineralvirksomhet under havbunnsmineralloven vil gjennomføres innenfor de til enhver tid relevante internasjonale forpliktelser som Norge har.
Representanten spør videre hvordan regjeringen vil håndtere potensielle juridiske konflikter som kan oppstå av denne aktiviteten. Dette er et hypotetisk spørsmål som det ikke er naturlig å gå inn i på nåværende tidspunkt, men jeg understreker at en saksbehandling i tråd med det jeg har beskrevet over vil være i tråd med de forpliktelser Norge har og at det i seg selv vil bidra til å dempe eventuelle konflikter.