Begrunnelse

Skal Norge og verden oppnå målsetning om å redusere klimagassutslipp må alle teknologier tas i bruk. Biogass har enda ikke fått et godt fotfeste i Norge, og det er stor usikkerhet i bransjen rettet mot både produksjon og bruk. En mulighet for å sikre både produsenter og brukere større forutsigbarhet kan økt import bidra. Problemet at Norge ikke er med i eller har et system for registrering av klimagevinsten i riktig land, slik at det er fare for dobbeltelling. Når en biogassfabrikk i et annet land selger biogass til Norge, skal ikke klimagevinsten ved bruk av biogass regnes i dette landet sine reduksjoner av klimagass. Denne gevinsten skal føres for Norge som importerer biogassen, og motsatt hvis det er vi som er selger. Dette for å unngå dobbel klimagevinst.
EU løser dette problemet ved at de har opprettet en unionsdatabase for bioenergi som Norge ikke er med i. Databasen registreres all handel med bioenergi (både biodiesel og biogass) slik at klimagevinsten eller utslippene registreres på riktig plass.
Siden vi ikke er med i unionsdatabasen får heller ikke kvotepliktige bedrifter i Norge nulltelt bruk av biogass slik EU har åpnet for. Flere gassleverandører har etablert sertifiserte og godkjente systemer for import av biogass, men Miljødirektoratet mener likevel at en ikke kan nulltelle biogass siden en ikke får registrert klimagevinsten.
Et annet problem er at avgiftssystemet i Norge er slik at en ikke får fritak fra CO₂-avgift for import via sertifikater. Skattedirektoratet krever at varen fysisk skal være fornybar ved leveringstidspunkt for å gi fritak. Her gjøres det unntak for biodiesel siden denne varen tas inn fysisk til Norge. Det gjøres også unntak for biogass når en mater denne gassen fysisk inn på et rørnett for naturgass, og disse gassene blandes.