Skriftlig spørsmål fra Sofie Marhaug (R) til utenriksministeren

Spørsmål

Sofie Marhaug (R): Er det slik at innbyggere i Norge ikke kan klage eller varsle på EU-vedtak om prosjekter lokalisert i Norge, og hvordan sikrer regjeringen at norske innbyggere kan bidra til å ivareta hensynet til natur og miljø i slike saker?

Begrunnelse

I Bremanger er flere innbyggere nå bekymret fordi det er planlagt en større fabrikk på Holmaneset, nært et naturreservat som er viktig for sjøfugl. Selskapet bak fabrikken har fått et rekordbeløp fra EU i støtte. Når innbyggere har forsøkt å varsle til EUs "ombudsmann" om at prosjektet kan stride mot andre direktiver, som direktiv om vern av fugler og habitat, har svaret vært at varslene ikke kan behandles om de sendes fra personer bosatt i Norge.

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Jeg forstår den første delen av spørsmålet fra representanten Marhaug slik at det gjelder hvorvidt innbyggere i Norge har adgang til å klage til EUs ombudsmann, eksempelvis i tilknytning til tildelinger fra Europakommisjonen under EUs innovasjonsfond til prosjekter i Norge.
Jeg viser innledningsvis til at EUs ombudsmann foretar undersøkelser av tilfeller av feil eller forsømmelser i administrasjonen fra EU-institusjoner, -organer, -kontorer og -byråer, på eget initiativ eller på bakgrunn av klager. Ordningen med en Europeisk ombudsmann følger av Traktaten om den Europeiske Unions Virkeområde artikkel 228, som blant annet fastsetter at ombudet kan motta klager fra enhver unionsborger eller enhver fysisk eller juridisk person med bosted eller forretningskontor i en medlemsstat. Vi har ingen tilsvarende bestemmelse om ombud i EØS-avtalen, og norske borgere har ikke EU-unionsborgerskap selv om vi gjennom EØS-avtalen har en del av de samme rettighetene som EU-borgerne. De politiske rettighetene knyttet til unionsborgerskap faller utenfor EØS-avtalen. Derfor har norske innbyggere heller ikke klageadgang til EUs ombudsmann.
Når det gjelder den andre delen av spørsmålet, er det flere måter norske innbyggere har anledning til å bidra til at hensynet til natur og miljø blir ivaretatt i konkrete saker, både nasjonalt og gjennom EØS-samarbeidet. Jeg mener de ordinære prosessene vi har i Norge for behandling av saker som berører natur- og miljøinteresser generelt ivaretar hensynet til at berørte parter får anledning til å gi uttrykk for sine synspunkter. Vi har omfattende regler om involvering av private, organisasjoner og myndigheter i blant annet plan- og bygningsloven og forskrift om konsekvensutredninger.
I tilfeller der norske innbyggere eller organisasjoner mener Norges EØS-rettslige forpliktelser ikke etterleves, viser jeg også til at det er mulig å klage saker inn til Eftas overvåkningsorgan (ESA). ESA har blant annet som oppgave å sørge for at EØS/EFTA-statene oppfyller sine forpliktelser etter EØS-regelverket, og kontrollerer både hvordan EØS-reglene gjennomføres i nasjonal rett samt hvordan reglene anvendes og håndheves av nasjonale myndigheter. ESAs myndighet er begrenset til klager med påstand om brudd på EU-regelverk som er tatt inn i EØS-avtalen. EUs fugle- og habitatdirektiver er ikke en del av EØS-avtalen.
Avslutningsvis vil jeg understreke at det er Norge og ikke EU som avgjør hvordan vi forvalter norsk natur og arealer, selv om EØS-retten kan sette rammer som også kan få betydning for natur- og arealforvaltning, eksempelvis direktivene om konsekvensutredning og vannrammedirektivet. Følgelig er det norske myndigheters ansvar å sikre at konsekvenser blir belyst, ulike hensyn avveies mot hverandre og at allmennheten får informasjon og blir hørt, og det er klagesystemet vi har i Norge som er relevant for dem som ønsker å klage på prosjekter som får tillatelse av norske myndigheter.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Sofie Marhaug (R) til utenriksministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar