Skriftlig spørsmål fra Ola Elvestuen (V) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1019 (2023-2024)
Innlevert: 24.01.2024
Sendt: 25.01.2024
Rette vedkommende: Fiskeri- og havministeren
Besvart: 31.01.2024 av fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth

Ola Elvestuen (V)

Spørsmål

Ola Elvestuen (V): Vil statsråden ta initiativ til å få på plass en forenklet søknadsprosedyre for småskala regenerative anlegg?

Begrunnelse

Det haster med tiltak som kan bedre forholdene i Oslofjorden, men det er mange ulike aktører som står klare for å bidra. Fredag 12.01 åpnet miljøorganisasjonen Marinreparatørene Norges første marinenyttehage. Dette er et anlegg der det dyrkes sukkertare og blåskjell. Dette er to nøkkelarter i Oslofjorden som det i dag er for lite av. Disse artene trengs for å forbedre den økologiske balansen i Oslofjorden.
Slike småskala regenerative anlegg binder CO₂, næringssalter, renser sjøvannet for partikler og mikroalger, og utgjør viktig habitat for fisk og en rekke andre marine arter. Samtidig vil produksjonen av sukkertare og blåskjell kunne benyttes til mat. De marine nyttehagene kalles derfor regenerative. Dersom det etableres mange slike marine nyttehager, så kan de være et viktig bidrag til å bedre den kritiske situasjonen Oslofjorden er i. Det som vanskeliggjør etablering av slike anlegg, er at de må søkes om og dokumenteres på samme nivå som om det dreide seg om et stort kommersielt lakseoppdrettsanlegg. Søknaden blir derfor svært kostbar, tidkrevende, og krever spesiell kompetanse hos søker. Samtidig mener spørsmålsstiller at det bør skilles mellom anlegg som er en miljøbelastning og anlegg som faktisk bedrer miljøtilstanden i fjorden.

Cecilie Myrseth (A)

Svar

Cecilie Myrseth: Rene regenerative tiltak med utsett av for eksempel tare for å bedre et fjordmiljø, som for eksempel prosjektet med utsett av «taretrær» i Porsangerfjorden, krever ikke akvakultur-tillatelse. Tiltak hvor det også skal høstes av utsettet til for eksempel mat eller andre pro-dukter vil som hovedregel kreve akvakulturtillatelse etter akvakulturloven.
Akvakulturregelverket har ingen egen kategori for regenerative anlegg. Men det skilles i regelverket mellom anlegg med fisk og anlegg for andre arter som blåskjell og tare, hva gjelder krav til både søknad, etablering og drift.
Påstanden om at det for tareanlegg må søkes om og dokumenteres på samme nivå som om det dreide seg om et stort kommersielt lakseoppdrettsanlegg medfører ikke riktighet. Det stilles færre krav til dokumentasjon for et lite anlegg til taredyrking enn for et stort kommersielt lakseanlegg. Tildelingsforskriften for andre arter enn laks, ørret og regnbueørret stiller i § 10 minstekrav til søknad. Forskriften er tydelig om at punkt b) om kartdokumentasjon etter norsk standard NS-9410 og punkt c) om resultater fra miljøundersøkelse og trendovervåkning etter NS-9410 (såkalt MOM-B undersøkelse) kun gjelder ved søknad om akvakultur av fisk. Det eneste gjenstående konkrete kravet for søknaden er dermed punkt a), som om-handler opplysninger om strømmålinger på lokaliteten.
Tillatelser til både blåskjell og tare tildeles løpende og vederlagsfritt, i motsetning til laks, hvor tillatelser er begrenset og tildeles mot vederlag i tildelingsrunder. Det stilles derimot krav om sikkerhet i form av depositum eller dekning gjennom forsikring for opprydding/fjerning av an-legg etter en eventuell konkurs. Dette gjøres for å hindre tilsvarende situasjoner som vi så for 15–20 år siden med mange etterlatte blåskjellanlegg, hvor kommuner og staten måtte be-koste opprydding etter konkurser.
Per 31. desember 2023 var det registrert 522 tillatelser til dyrking av tare fordelt på 111 lokaliteter langs kysten. På bakgrunn av disse tallene virker det ikke som om verken dokumentasjonskrav eller kostnad i forbindelse med søknad har lagt en særlig brems på utviklingen.
Den største utfordringen for å etablere nye lokaliteter til akvakultur er tilgangen på egnet areal. Oslofjorden er et område med mange ulike interesser og aktiviteter knyttet til både rekreasjon, skipsfart og næringsvirksomhet. Det er kommunene som forvalter arealene i sjø etter plan- og bygningsloven, og som dermed setter av områder innenfor sine grenser til ulike formål, som blant annet akvakultur.
Avslutningsvis vil jeg nevne at regjeringen i desember varslet oppstart av arbeidet med en ny stortingsmelding om havbruk. Vi ser at det er behov for en grundig gjennomgang av alle de ulike tillatelsene for havbruk. Målet er at vi skal få på plass et mer helhetlig system som sik-rer en bærekraftig utvikling og som bidrar til å skape verdier langs kysten. Ut over arbeidet med stortingsmeldingen har jeg ikke planer om konkrete initiativer for ytterligere forenkling for etablering av akvakulturanlegg med blåskjell og tare.