Skriftlig spørsmål fra Terje Halleland (FrP) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:1022 (2023-2024)
Innlevert: 24.01.2024
Sendt: 25.01.2024
Besvart: 01.02.2024 av landbruks- og matminister Geir Pollestad

Terje Halleland (FrP)

Spørsmål

Terje Halleland (FrP): Vil statsråden se på muligheter for å ivareta bønder som har tilrettelagt drift og som har gjennomført store investeringer etter gjeldene regelverk, og sikre at disse ikke blir straffet av at nytt regelverk gis tilbakevirkende kraft?

Begrunnelse

I 2020 ble det innført en ny grense i husdyrkonsesjonsordningen for utrangering av antall avlspurker for konsesjonsfri produksjon. I samme vedtak ble det åpnet for en overgangsordning frem til 31.12.2024. Dette medfører at for første gang i historien reduseres konsesjonsgrensene, ikke bare for nye produsenter, men gis også tilbakevirkende kraft for gardsbruk som over mange år har investert og bygget opp driften til gjeldene regelverket.
Dette gir dramatiske konsekvenser for mange bruk som må redusere produksjonen og som vil utfordre hele driftsgrunnlaget. Flere av disse brukene vil sitte med en bygningsmasse hvor nærmere halvparten vil står ubrukt. Dette er bygningsmasse som vanskelig kan brukes til annen produksjon.
Nytt regelverk fører til en betydelig begrensning i produksjonen for ei relativt liten, men svært viktig gruppe svineprodusenter.
Ved endringer av melkekvoter for melkeproduksjon ble disse ikke berørt av allerede gitte kvoter. Det ble til og med åpnet for at melkeprodusenter kunne øke kvoten til gammel grense etter at ny redusert grense var satt. Dette burde vel også være retningsgivende for annen produksjon, slik at produsenter kan ha tillitt til at endring av regelverk ikke kan gis tilbakevirkende kraft og dermed straffe produsenter som har gjennomført store investeringer etter gjeldene regelverk. Dette utfordrer den nødvendige forutsigbarheten som landbruket er avhengig av og det kan være verdt å ta med seg at gjeldene regelverk ble innført i 1988 og grensene for konsesjonsfri drift har blitt endret flere ganger etter dette, men ikke prinsippet.

Geir Pollestad (Sp)

Svar

Geir Pollestad: Eg vil presisere at både endringa i regelverket og overgangsordninga vart gjort under Solberg-regjeringa medan Framstegspartiet var ein del av denne. Eg har ikkje gjort noko endring eller vedtak i denne saka.
Produksjonen av smågris gjekk over tid i ei retning der stadig fleire dreiv med sokalla eingongspurkeproduksjon, der purka vart slakta etter berre ei grising. Der ein smågris-produsent som dreiv tradisjonelt med to til tre grisingar per purke før ho vart slakta, kunne tilføre marknaden om lag 4 000 smågriser kvart år, kunne ein eingongspurkeprodusent på si side levere so mange som 11 000–12 000 smågrisar kvart år. Denne forma for produksjon utgjorde utan tvil eit smotthol i regelverket og var i strid med føremålet med lova. Eingongspurkeprodusentane hadde følgjeleg ein fordel samanlikna med andre smågris-produsentar, samstundes som det kan seiast å vere nokon dyreetiske problem med denne typen produksjon.
Regelverket vart difor endra med verknad frå 1. januar 2020. For meg er det viktig å seie at reglane ikkje vart gitt tilbakeverkande kraft. Eingongspurkeprodusentane fekk frå og med hausten 2019, etter søknad, høve til å vidareføre eingongspurkeproduksjon ut 2024.
Eg deler i denne saka dei vurderingane som Solberg-regjeringa gjorde og ser det ikkje som naudsynt å endra på dette.