Terje Halleland (FrP): Vil statsråden se på muligheter for å ivareta bønder som har tilrettelagt drift og som har gjennomført store investeringer etter gjeldene regelverk, og sikre at disse ikke blir straffet av at nytt regelverk gis tilbakevirkende kraft?
Begrunnelse
I 2020 ble det innført en ny grense i husdyrkonsesjonsordningen for utrangering av antall avlspurker for konsesjonsfri produksjon. I samme vedtak ble det åpnet for en overgangsordning frem til 31.12.2024. Dette medfører at for første gang i historien reduseres konsesjonsgrensene, ikke bare for nye produsenter, men gis også tilbakevirkende kraft for gardsbruk som over mange år har investert og bygget opp driften til gjeldene regelverket.
Dette gir dramatiske konsekvenser for mange bruk som må redusere produksjonen og som vil utfordre hele driftsgrunnlaget. Flere av disse brukene vil sitte med en bygningsmasse hvor nærmere halvparten vil står ubrukt. Dette er bygningsmasse som vanskelig kan brukes til annen produksjon.
Nytt regelverk fører til en betydelig begrensning i produksjonen for ei relativt liten, men svært viktig gruppe svineprodusenter.
Ved endringer av melkekvoter for melkeproduksjon ble disse ikke berørt av allerede gitte kvoter. Det ble til og med åpnet for at melkeprodusenter kunne øke kvoten til gammel grense etter at ny redusert grense var satt. Dette burde vel også være retningsgivende for annen produksjon, slik at produsenter kan ha tillitt til at endring av regelverk ikke kan gis tilbakevirkende kraft og dermed straffe produsenter som har gjennomført store investeringer etter gjeldene regelverk. Dette utfordrer den nødvendige forutsigbarheten som landbruket er avhengig av og det kan være verdt å ta med seg at gjeldene regelverk ble innført i 1988 og grensene for konsesjonsfri drift har blitt endret flere ganger etter dette, men ikke prinsippet.