Skriftlig spørsmål fra Morten Stordalen (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1030 (2023-2024)
Innlevert: 25.01.2024
Sendt: 25.01.2024
Besvart: 05.02.2024 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Morten Stordalen (FrP)

Spørsmål

Morten Stordalen (FrP): Statsråden sier i Stortinget 18.01.24 i debatt om Flytogets fremtid at togpassasjerene er tilbake etter pandemien og at antallet togreiser på Østlandet har gått forbi 2019-nivå.
Kan statsråden legge frem konkrete trafikkdata som viser trafikkutviklingen på linjen Drammen – Oslo Lufthavn fordelt på døgnet og fyllingsgrad i hhv. Flytogene og Vys tog?

Begrunnelse

Etter tildelingen av trafikkpakke Østlandet 2, der Vy ble tildelt all togtrafikk på Østlandet, bortfaller Flytogtilbudet fra senest 2028. Avtalen med Vy inkluderer overtakelse og drift av Flytogets ruter, innenfor Vys rammer. I tillegg vurderer regjeringen nå en integrering av Flytoget inn i Vy før 2028. Dette blir begrunnet med behovet for å bedre utnytte skinnekapasiteten i Oslo-tunellen.
Tidligere har Samferdselsdepartementet og Jernbanedirektoratet vist til tall fra før pandemien, for å begrunne denne argumentasjonen. Disse tallene er bekreftet utdaterte fra flere kilder, blant annet direktoratet selv, fordi de ikke tar med endringen i befolkningsutvikling og bevegelsesmønster etter pandemien.
Statsråden viser i sitt innlegg i Stortinget til at det er innhentet oppdaterte trafikkdata. Det er positivt. Det er viktig at disse dataene kan brytes ned etter relevante variabler, som tid på døgnet, og kontrollere for trafikk fra andre deler av jernbanen som ikke er relevant for sammenslåingen av Flytoget og Vy.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Representanten etterspør trafikkdata som viser trafikkutviklingen på linjen Drammen – Oslo Lufthavn fordelt på døgnet og fyllingsgrad i hhv. Flytogene og Vys tog. Tallene er innhentet fra Vy og Flytoget med bistand fra Jernbanedirektoratet. Direktoratet har i tillegg hentet ut tall fra sin statistikkmodell. Statistikken viser at det er svært trangt om bord på VY-togene, spesielt i rush og at antall reisende nå øker med VY, mens det har vært noe tilbakegang i antall reisende med Flytoget og at det er langt bedre plass i Flytogene.

Flytoget

• Flytogets tall viser at passasjernivået i Flytogene i 2023 ligger på 83 prosent av 2019-nivå. Ifølge Flytoget, er trafikken mest tilbake midt på dagen, og minst tilbake i rushtid. Fyllingsgraden i Flytoget har sunket fra 40 prosent i 2019 til 32 prosent i 2023. Tallene fra Flytoget er hentet fra en normalmåned uten avvik eller andre hendelser.

VY

• Tall fra Vygruppen viser at de tre linjene som betjener Oslo lufthavn hadde en total passasjervekst på 12 prosent fra 2017 frem til 2023, og drøye to prosent fra 2019 frem til 2023. Tar vi med de øvrige region- og regionekspresstogene i Oslokorridoren, var veksten hhv. 14 og fire prosent.
• For fyllingsgraden (belegget om bord på togene) for en gjennomsnittlig hverdag i 2019 mot 2023, viser tallene at det er svært fullt både i 2019 og 2023 i morgen-/ettermiddagsrush, med noe høyere tall for 2019 enn 2023. Eksempelvis var fyllingsgraden mellom Oslo S og Lillestrøm i tidsintervallet kl. 16-17 i gjennomsnitt 90 prosent i 2023 (av tilgjengelige sitteplasser), mot 102 prosent i 2019. Fyllingsgraden for de to årene er imidlertid ikke helt sammenlignbare fordi Vygruppen i denne perioden har satt inn flere tog og derigjennom økt transportkapasiteten. Transportkapasiteten i region- og regionekspresstogene på Østlandet vil ikke øke de kommende årene.
• Trykket på enkeltavganger er også stort. Direktoratet har også hentet ut tall fra sin statistikkmodell for de tre linjene Vygruppen opererer, og som betjener strekningen Drammen-Oslo lufthavn. I september 2023, en måned direktoratet anser som en «normalmåned», viser tallene eksempelvis at RE11 (Skien-Eidsvoll) har et maksbelegg på 116,1 pst. på strekningen Drammen-Oslo lufthavn i tidsintervallet kl. 16 til 17. I beregningen er total transportkapasitet summen av sitteplasser, klappseter og normerte ståplasser og innebærer at avgangen har drøyt 16 pst flere reisende enn total transportkapasitet. Dvs. at det er svært trangt om bord.

Oppsummert viser tallene samlet sett at det er helt nødvendig å utnytte kapasiteten til jernbanen på Østlandet bedre i årene fremover for å møte de store transportbehovene. Det er allerede fullt i rush og det vil bli fullere. Samtidig øker kravet til at transporten må være bærekraftig, både gjennom lave klimagassutslipp og begrenset beslag av areal og natur. Jernbanen er kapasitetssterk, areal- og energieffektiv og klimavennlig, men det tar lang tid å bygge ny kapasitet. Vi må derfor utnytte den eksisterende kapasiteten smartere både til å opprettholde en høy kollektivandel til OSL og til et samlet bedre jernbanetilbud på Østlandet.