Skriftlig spørsmål fra André N. Skjelstad (V) til samferdselsministeren

Spørsmål

André N. Skjelstad (V): VG lanserte sitt årlige punktlighetsbarometer for jernbanen i går. Det viste at nesten ett av tre tog ikke var i rute eller ble innstilt i 2023. Punktligheten var den verste på ti år.
Jeg vil ha et tall: hva var den samfunnsøkonomiske kostnaden for alle forsinkelsene og innstillingene jernbanen opplevde i 2023?

Svar

Jon-Ivar Nygård: Punktligheten på jernbanen i 2023 var ikke god nok. Det er jeg, jernbanevirksomhetene, og alle brukerne av toget enige i. Og forsinkelsene koster samfunnet, i form av tapt arbeidstid eller tapt fritid for de reisende.
En beregning av samfunnsøkonomisk kostnad av forsinkelsene avhenger blant annet av både hvor lenge de enkelte togene var forsinket, tall på antall reisende på hver avgang, og hvorvidt toget var forsinket på deres stasjon. Det er metodisk utfordrende og tidkrevende å regne på dette med de verktøyene og dataene som er tilgjengelig i dag.
Jernbanedirektoratet har tidligere gjennomført en beregning av den samfunnsøkonomiske kostnaden av en hendelse 14. september 2022, da Oslo S var stengt store deler av en vanlig hverdag. De totale kostnadene for de reisende, i tillegg til samfunnskostnader knyttet til økte utslipp, økt trengsel på veier og liknende ble anslått til å være 13 mill. kroner. Denne hendelsen var for øvrig den nest største målt i forsinkelser og innstillinger for persontog i hele 2022, kun overgått av oppstartsproblemene på Follobanen. Beregningen viser at kostnader knyttet til forstyrrelser i togtrafikken kan ha store kostnader for samfunnet.
Du ber om ett tall for den samfunnsøkonomiske kostnaden av alle forsinkelsene i 2023. Det ene tallet kan jeg dessverre ikke gi deg, men dette eksempelet illustrerer at det er viktig å ta tak i driftsutfordringene i jernbanenettet.
God pålitelighet er viktig for å opprettholde vareflyten med jernbanen mellom de store byene, og opprettholde den høye andelen kollektivreiser med jernbane inn og ut av de store byene i rush. I min jernbanetale 8. januar, kom jeg derfor med et punktlighetsløfte. Jeg ønsker å prioritere tiltak fremover som gjør at flere av togene går i rute og bedrer hverdagen for de som reiser med tog. Jeg har allerede satt i verk en rekke tiltak for å oppnå dette, herunder innlemmet Spordrift i Bane NOR og etablert en tiltaksplan for bedre driftsstabilitet som ledes av Jernbanedirektoratet. I Nasjonal transportplan 2025–2036 vil regjeringen også legge frem en helhetlig plan for drift, vedlikehold og fornyelse av jernbaneinfrastrukturen.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra André N. Skjelstad (V) til samferdselsministeren

Spørsmål

Svar