Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1033 (2023-2024)
Innlevert: 25.01.2024
Sendt: 25.01.2024
Besvart: 01.02.2024 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Ifølge VGs punktlighetsbarometer var nesten 1 av 3 tog forsinket i fjor. Tog som går på Sørlandet var minst i rute i landet. Kun 65 prosent av togene var i rute, ned frå 77,3 prosent i perioden 2018–2022 ifølge NTB. Dette medfører stor frustrasjon og at reisende vurderer andre alternativ.
Oppfyller Go Ahead forpliktelsene sine i avtalen, og hva gjør statsråden for å sikre økt punktlighet og bedre tilbud for reisende?

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Punktligheten i 2023 var for dårlig og i min jernbanetale 8. januar, kom jeg med et punktlighetsløfte: Jeg ønsker å prioritere tiltak fremover som gjør at flere av togene går i rute og bedrer hverdagen for de som reiser med tog.
Jeg har allerede iverksatt flere tiltak. Ett viktig tiltak er at Spordrift AS ble tilbakeført til Bane NOR. Et hovedmål med dette er å effektivisere drift og vedlikehold av jernbanen, og få færre forsinkelser. Jernbanedirektoratet har videre på oppdrag fra Samferdselsdepartementet igangsatt et større arbeid med en tiltaksplan for bedre driftsstabilitet, hvor også Bane NOR, Norske tog, Entur og togoperatørene er involvert. Arbeidet har bidratt til at aktørene i jernbanesektoren i større grad enn tidligere har felles problemforståelse og jobber proaktivt sammen. Tiltak for bedring av driftsstabiliteten inkluderer bl.a. justering av ruteplaner, fjerning av saktekjøringer, færre stoppende feil på tog, flytting av signal og skilter, mm. Bane NOR og togoperatørene arbeider løpende i fellesskap for å identifisere forhold og implementere tiltak for bedre driftsstabilitet i «punktlighetsprosessen».
En hyppig årsak til togforsinkelser er signalfeil. Bane NOR jobber med å få på plass et nytt, digitalt signalsystem (ERTMS). Det nye signalsystemet skal etter planen tas i bruk på Gjøvikbanen i år, og senere trinnvis på de forskjellige banestrekningene frem mot 2034. Dette vil gi færre tekniske feil og flere tog i rute. I Nasjonal transportplan 2025–2036 vil regjeringen også legge frem en helhetlig plan for drift, vedlikehold og fornyelse av jernbaneinfrastrukturen.
Punktligheten var i 2023 særlig lav på Sørlandsbanen. Dette er det flere årsaker til. Blant annet har togsettene på Sørlandsbanen et krengesystem som gjør at de kan kjøre raskere enn ordinær hastighet i kurver. Ruteleiene for Sørtoget er basert på aktiv bruk av krengning. Dessverre har det vært endel tekniske feil på krengesystemet, og dette medfører at togene bruker 15-30 minutter ekstra på strekningen Oslo-Stavanger. Kapasiteten på Sørlandsbanen er også høyt utnyttet, og forsinkelser forplanter seg derfor raskt til andre tog.
Det er også iverksatt flere andre tiltak for å bedre punktligheten. Bane NOR har i 2024 sett at ruteplanen var satt opp for stramt og at det derfor har vært nødvendig å kutte ut enkelte stopp i Agder og Telemark for å bedre punktligheten. Go-Ahead Norge har også identifisert begrensninger i infrastrukturen som de diskuterer med Bane NOR for å få løst. Go-Ahead Norge i samarbeid med Norske Tog har også satt i gang et viktig arbeid med å oppgradere krengesystemene i togsettene, og det er innført nye rutiner for togvedlikehold.
Feil på gamle kontaktledninger er en stor kilde til forsinkelser. Det pågår derfor nå et stort og viktig arbeid med å skifte ut kontaktledningsanlegget på strekningen mellom Kristiansand og Kongsberg. Siden det ikke bygges omkjøringslinjer mens slike arbeider pågår, må enkelte avganger innstilles for å gi plass i sporene til at det viktige arbeidet kan utføres. Fornyelse av kontaktledningsanlegget vil bidra til bedre punktlighet.