Skriftlig spørsmål fra Kari Elisabeth Kaski (SV) til finansministeren

Spørsmål

Kari Elisabeth Kaski (SV): Statens pensjonsfond Utland har betydelige investeringer i flere store selskaper som produserer våpen brukt av Israel til krigføringen og angrepene i Gaza og på palestinsk sivilbefolkning. Til tross for de etiske retningslinjene har ikke Etikkrådet kommet med nye tilrådninger om utelukkelse av slike selskaper.
Vil regjeringen vurdere SPUs investeringer i selskaper som produserer våpen i lys av krigen i Gaza og hvorvidt det er behov for et produktbasert uttrekkskriterium for all våpenproduksjon i den kommende stortingsmeldingen?

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Regjeringen er svært bekymret for de ufattelige humanitære lidelsene vi ser utspille seg i Gaza. Store deler av Gaza er nå helt ubeboelige. Det enorme antall drepte sivile, inkludert barn, er vanskelig å ta innover seg. Store deler av befolkningen får ikke tilstrekkelig tilgang til humanitær hjelp og befolkningen er truet av hungersnød. Kombinasjonen av matmangel og svært dårlige hygieneforhold gir grobunn for spredning av smittsomme sykdommer. Situasjonen er katastrofal, og de menneskelige lidelsene er helt uakseptable.
Regjeringen har i lang tid vært klar på at kamphandlingene må stanse. Regjeringen har også vært tydelig på at det finnes regler i krig og oppfordret partene til å respektere humanitærretten. Vi mener at de enorme sivile lidelsene vi ser i Gaza tydelig viser at ingen av partene har gjort nok for å beskytte sivilbefolkningen.
Investeringene i Statens pensjonsfond utland (SPU) skal forvaltes ansvarlig. Det er bred politisk enighet om investeringsstrategien og rammeverket for forvaltningen av SPU, og om at fondet ikke er et politisk virkemiddel utenom å gi høyest mulig avkastning med en akseptabel risiko.
Retningslinjene for observasjon og utelukkelse av selskaper fra SPU (de etiske retningslinjene) inneholder kriterier for hva SPU av etiske hensyn ikke skal være investert i. Retningslinjene omfatter blant annet kriterier for grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene og alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner.
Retningslinjene ble grundig vurdert og behandlet i Stortinget i 2021. Vurderingene bygget blant annet på Etikkutvalgets utredning NOU 2020: 7 Verdier og ansvar. I forbindelse med gjennomgangen ble det tatt inn et nytt kriterium rettet mot selskaper som selger våpen til stater i væpnede konflikter som benytter våpnene på måter som utgjør alvorlige og systematiske brudd på folkerettens regler for stridighetene.
Etikkrådet har uttalt at de undersøker om det kan være selskaper som skal vurderes etter disse kriteriene som følge av den pågående krigen i Gaza. Dersom Etikkrådet vurderer at det er en uakseptabel risiko for at selskaper medvirker til eller selv er ansvarlig for krenkelser som bryter med retningslinjene, kan Etikkrådet avgi en tilråding til Norges Bank, som treffer beslutning i slike saker.
De etiske retningslinjene omfatter også et produktbasert kriterium rettet mot selskaper som selv eller gjennom enheter de kontrollerer utvikler eller produserer våpen eller sentrale komponenter til våpen «som ved normal anvendelse bryter med grunnleggende humanitære prinsipper, herunder biologiske våpen, kjemiske våpen, kjernevåpen, ikke-detektbare fragmenter, brannvåpen, blindende laservåpen, antipersonellminer og klaseammunisjon». I alt 13 selskaper er blitt utelukket etter dette kriteriet.
Regjeringen jobber for at en humanitær våpenhvile må på plass snarest. Sivile må beskyttes. Humanitær hjelp må komme frem. Gislene må løslates.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Kari Elisabeth Kaski (SV) til finansministeren

Spørsmål

Svar