Skriftlig spørsmål fra Sylvi Listhaug (FrP) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:1047 (2023-2024)
Innlevert: 26.01.2024
Sendt: 29.01.2024
Rette vedkommende: Næringsministeren
Besvart: 06.02.2024 av næringsminister Jan Christian Vestre

Sylvi Listhaug (FrP)

Spørsmål

Sylvi Listhaug (FrP): Hvilken betydning vil det kunne ha for norsk forsyningssikkerhet og for marinens tilgang til drivstoff dersom mange drivstoffanlegg langs kysten blir nedlagt?

Begrunnelse

Høye særavgifter på tradisjonelt drivstoff til sjøfart og fiskere gjør at mange norskeide fartøy gjør bruk av utenlandske havner eller bunkring til sjøs. Norsk skipsfart og infrastruktur på land har unike kapasiteter og kapabiliteter å tilby myndighetene i fred, krise og krig. En lang rekke utfordringer kan løses ved å benytte seg av fartøyene, landinfrastrukturen, menneskene og nettverkene. Alt dette står i fare dersom en eller flere av elementene forsvinner.
Til eksempel så vil avgiftspolitikken medfører at driftsgrunnlaget for drivstoffanlegg langs kysten faller bort.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Jeg takker for spørsmålet.
Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) har det overordnede koordineringsansvaret for nasjonal drivstofforsyning, og ivaretar dette ansvaret gjennom tett dialog og samarbeid med næringen og andre myndigheter for å sørge for en god og tilstrekkelig forsyningssikkerhet. Departementet har særlig tett dialog med forsvarssektoren, for å kunne understøtte også militære behov innenfor totalforsvarskonseptet.
Sjøforsvaret har i dag basert sin drivstoffetterforsyning på at de kan tanke fartøyene på både militære og sivile drivstoffanlegg langs hele kysten. Dette er et system som både gir redusert sårbarhet, fleksibilitet og medfører at fartøyene kan løse sine primæroppdrag over et lengre tidsrom enn dersom de måtte seile lange avstander for å fylle på militære drivstoffanlegg.
Selv om løsningene ligger noen år frem i tid, jobber også Forsvaret med grønn omstilling med redusert avhengighet av fossilt drivstoff til sine fartøy som målsetting. Dersom et stort antall sivile drivstoffanlegg skulle bli borte før denne omstillingen er gjennomført, vil Forsvaret i større grad være avhengig av å tanke drivstoff fra egne anlegg.
Det er i dag et spredt nettverk av sivile drivstoffterminaler og leveringspunkter av marine drivstoff langs hele norskekysten. Dette inkluderer hovedtankanlegg, supplyterminaler og mange mindre, marine anlegg. I tillegg leveres produkter også med bunkersbåt eller tankbil. Markedsaktørene tilpasser lagerstrukturen slik at den både sikrer kommersiell konkurransekraft og kommersiell forsyningssikkerhet. Bruken av tankene optimaliseres ut fra behovene på ulike steder og transportdistansen på land.
Antall terminaler langs kysten har blitt gradvis redusert over tid og markedet for lagerhold har som følge av dette blitt mer konsentrert på færre lokasjoner og markedskonsentrasjonen har i tillegg økt. Den nedadgående utviklingen i etterspørsel etter fossile drivstoff driver denne utviklingen og forventes å føre til strukturendringer i terminalmarkedet også fremover, både i form av antall anlegg og hvilke produkter som lagres i de ulike anleggene.
NFDs samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid tar imidlertid utgangspunkt i næringslivets ordinære organisering og struktur. Hvis drivstoffselskapene eller andre virksomheter beslutter ut ifra bedriftsøkonomiske hensyn å legge ned sin drift på én lokasjon, vil departementet måtte vurdere andre virkemidler for å oppnå den til enhver tid ønskede forsyningsberedskapen. I lys av nettopp strukturendringene forbundet med det grønne skiftet sammenholdt med et nytt trusselbilde, har jeg nylig fått gjennomført en analyse som vurderer risiko og sårbarhet i deler av verdikjeden. Jeg vil i løpet av våren følge opp denne analysen og vurdere aktuelle tiltak for å styrke forsyningssikkerheten for drivstoff, i samarbeid med blant annet forsvarsmyndighetene.
Når det gjelder avgiftsnivået vil jeg påpeke at opptrappingen av avgiftene på utslipp under innsatsfordelingsforordningen er en sentral del av regjeringens plan for å nå norske klimamål. Regjeringen er imidlertid oppmerksom på utfordringen med at norske fartøy bunkrer drivstoff i naboland eller til sjøs uten å betale avgift, og har sett på muligheten for å innføre avgift på innførsel av drivstoff som ligger i fartøyenes drivstofftank. En slik løsning vil imidlertid innebære store praktiske og administrative utfordringer, og regjeringen har derfor valgt å ikke gå videre med dette arbeidet (jf. omtale i Prop. 1 LS 2023–2024 s. 162). EU har videre nylig innført kvoteplikt for innenriks og utenriks maritim transport, og har planer om å utvide kvoteplikten i årene fremover. Dette vil redusere forskjellen mellom prisen som betales for utslipp fra norsk og utenlandsk drivstoff og bidra til å redusere omfanget av bunkring utenfor Norge.