Skriftlig spørsmål fra Per-Willy Amundsen (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1053 (2023-2024)
Innlevert: 28.01.2024
Sendt: 29.01.2024
Besvart: 06.02.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Per-Willy Amundsen (FrP)

Spørsmål

Per-Willy Amundsen (FrP): Er statsråden enig i at denne typen kriminell virksomhet er samfunnsskadelig, og at henleggelser av denne typen på grunn av manglende behandlingskapasitet er et symptom på at politiet er underfinansiert som følge av manglende prioritering av politiet i de seneste års statsbudsjetter?

Begrunnelse

Det vises til følgende nettsak i DN av 19.01.24:
https://www.dn.no/magasinet/dokumentar/okonomisk-kriminalitet/cyberkriminalitet/byggebransjen/ble-offer-for-ny-utspekulert-svindel-her-finner-han-igjen-tyvegodset/2-1-1582125?utm_source=front&utm_campaign=lsrjgr
Saken gjelder en svindelmetode som nå brer om seg i byggebransjen, hvor selskaper ved bruk av fiktive regnskaper har skaffet seg kreditt hos forskjellige leverandører. Det vises til artikkelens omtale av svindelmetoden:

«Metoden til selskapene er like enkel som den er genial: Et gammelt aksjeselskap skifter eier, en ny daglig leder kommer inn og gamle regnskaper endres for flere år tilbake, slik at selskapet på papiret ser kredittverdig ut. Omsetningen må aldri overstige syv millioner kroner. Dette er grensen for når et selskap blir pliktig til å ha en revisor.
Når de nye regnskapene er på plass, er grunnlaget lagt for å søke kreditt hos leverandører og banker.
Metoden er ikke den eneste fellesnevneren. Fire av selskapene har sendt inn det nøyaktig samme regnskapet, der tallene for hver eneste regnskapspost er identiske. Disse selskapene er Scandia Bygg, Lateef Holding, Initwi og BMG Konsult.»

Om den ene leverandørens politianmeldelser av disse sakene, vises det til følgende avsnitter fra artikkelen hitsettes:

«Etter å ha sporet opp sine egne varer, tok Andresen på ny kontakt med politiet.
– Jeg sendte mail til politiet og sa at jeg hadde funnet varene. Jeg prøvde tre forskjellige veier inn til politiet, uten å få noe ordentlig svar.
Den siste henleggelsen fra Oslo politidistrikt kom 1. november.
«Du underrettes med dette om at saken er henlagt på grunn av manglende behandlingskapasitet», heter det i svaret Andresen fikk.
Oslo-politiet sier i dag at de ikke etterforsker noen av de fem selskapene DN omtaler.
– Jeg ser at det er to saker registrert på det ene firmaet, Lateef. Den ene i Øst politidistrikt, og den andre i Oslo. Begge er henlagt, sier pressesjef Unni T. Grøndahl.»

Spørsmålsstiller vil vite om statsråden er enig i at denne typen bedragerier er samfunnsskadelig. Videre bes det om en tilbakemelding på om statsråden mener henleggelser av denne typen på grunn av manglende behandlingskapasitet er et symptom på at politiet er underfinansiert som følge av manglende prioritering av politiet.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Det er ingen tvil om at bedragerier er samfunnsskadelig kriminalitet, som det er viktig å forebygge og bekjempe. Både offentlige etater og privat sektor er rammet av forskjellige typer bedragerier, som er et kriminalitetsområde i vekst. Som påpekt av blant annet Økokrim, er bedragerier egnet til å både gi store økonomiske tap, og i ytterste konsekvens å ramme tilliten i samfunnet. Regjeringen vil om kort tid legge frem en stortingsmelding om økonomisk kriminalitet, som beskriver utfordringene på feltet og tiltak for å møte og bekjempe kriminaliteten, herunder bedragerier. Jeg viser også til at regjeringen på inneværende års budsjett har styrket innsatsen mot økonomisk kriminalitet, blant annet med flere etterforskere til politidistriktenes enheter for økonomisk kriminalitet, samt en styrking av Bedragerienheten under Økokrim. Enheten vil begynne sitt arbeid våren 2024, og forventes å være fullt operativt høsten 2024. Bedragerienhetens hovedfokus vil være forebygging av digitale bedragerier. Det er ikke realistisk at politiet og Økokrim vil kunne etterforske alle slike bedragerier, da dette vil være svært ressurskrevende. Derfor er forebygging viktig.
Mandatet og de fastsatte effektmålene til bedragerienheten er å:

• Styrke tilliten til politiets evne til å bekjempe nettbasert bedrageri og forfalskning på nett.
• Gjøre Norge mindre interessant for nettbasert bedrageri og redusere sårbarheter.
• Redusere utbyttet fra profittmotiverte nettbaserte bedragerier
• øke oppdagelsesrisikoen ved nettbaserte bedrageri.»

Når det gjelder sakene som er omtalt av DN, som representanten viser til, så vil jeg først understreke at jeg som Justis – og beredskapsminister ikke kan kommentere enkeltsaker. Basert på innspill fra etatene, kan jeg mer generelt opplyse om at bedragerier som begås ved hjelp av uriktig registrering i offentlige registre er en trend som har tiltatt de siste årene. Den beskrevne modusen i DN-artikkelen er et eksempel på dette. De aktuelle registrene, som Brønnøysundregistrene, Merverdiavgiftsregisteret og Aa-registeret, vil normalt ha stor troverdighet i næringslivet og blant offentlige myndigheter. Ved å registrere uriktige opplysninger i disse registrene vil man oppnå at uriktige forutsetninger legges til grunn ved kredittgiving, tildeling av stønader mv.
Prioriteringene i straffesaker, og dermed også henleggelser, skjer på bakgrunn av Mål- og prioriteringsrundskrivet fra Riksadvokaten. Det er der fremhevet at alvorlig økonomisk kriminalitet skal prioriteres. Den enkelte politimester har ansvar for å foreta sine prioriteringer innenfor tildelte rammer og må gjøre strenge prioriteringer i henhold til overordnede føringer.
Regjeringen prioriterer politiet. Men er en krevende tid, blant annet på grunn av den generelle prisveksten i tillegg til høy prisstigning på enkelte områder. Noe av det første regjeringen gjorde da vi tiltrådte var å styrke politiets budsjett for 2022 med 200 millioner kroner utover forslaget fra den forrige regjeringen. I revidert budsjett for 2023 økte regjeringen bevilgningen til politiet med 550 millioner kroner, og for at politiet bl.a. skulle få dekket merforbruket sitt i 2023 bevilget vi hele 734 millioner kroner til politiet i nysalderingen for 2023. Dette er den største ekstrabevilgningen til politiet i en nysaldering vi kjenner til. I budsjettet for 2024 har vi økt bevilgningen til politiet, påtalemyndigheten og PST med totalt 500 millioner kroner.