Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til energiministeren

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Nettleien øker for de fleste strømkunder i Norge. Diverse statlige og private aktører prognostiserer en enorm økning i kraftbehovet framover, og tilsvarende resulterende behov for mer nett. Dette må betales av noen.
Kan statsråden avklare hvor mye det vil koste å oppgradere nettet til å møte kravene for prognostisert kraftbehov i 2030, 2040 og 2050, og hvor mye nettleien vil øke for strømkundene?

Begrunnelse

Departementer, direktorater, analytikere, eksperter, lobbyister og forståsegpåere forventer alle en enorm økning i kraftbehov framover for å kunne drive alle mulig grønne satsinger, for videre elektrifisering av samfunnet, for økt aktivitetsnivå i næringslivet, og for økt befolkning.
Da behøves det nett. Nett er kostbart, og i dag dekker strømkundene mesteparten av regningen. For å kunne transportere all kraften som forventes å behøves framover, så behøves mye nett. Det er interessant å vite hvor mye dette vil koste og hvem som skal betale.

Svar

Terje Aasland: Det er nå stor pågang fra aktører som ønsker å øke sitt forbruk eller tilknytte seg nettet. Det er samtidig stor grad av variasjon i realisme og modenhet i planene som er meldt inn til nettselskapene. Det er derfor stor usikkerhet både når det gjelder faktisk volum, lokalisering og tidspunkt for realisering. Hvilke nettinvesteringer som utløses, avhenger av en rekke forhold som den konkrete nettsituasjonen på ønsket lokalisering, ønsket tidspunkt for tilknytning, type forbruk, størrelse på forbruket og mulighetene for å koble ut forbruk. Den store usikkerheten gjør at det er krevende å estimere kostnaden ved å oppgradere nettet til å møte kravene for prognostisert kraftforbruk i 2030, 2040 og 2050.
NVE har i et innspill til departementet i forbindelse med nasjonalbudsjettet for 2024, estimert at totale investeringene i transmisjons-, regional- og distribusjonsnettet vil være mellom 15 og 20 mrd. kroner per år de kommende årene. Økt elektrifisering og nytt kraftforbruk er, sammen med behov for reinvesteringer, sterke drivere for disse investeringene. I Systemutviklingsplan 2023, som Statnett la fram i november 2023, framkommer det at foretaket skal investere totalt 100-150 mrd. kroner i nett og digitalisering i kommende tiårsperiode.
Vi går altså inn i en tid hvor det skal bygges mye nett. Da er det særlig viktig at investeringer gjøres innenfor kostnadseffektive rammer og at vi utnytter eksisterende nett mest mulig effektivt. Det er nettkundene som bærer kostnadene gjennom nettleien. Kunder som utløser investeringer i nettet, må også dekke sin forholdsmessige andel av investeringskostnadene gjennom anleggsbidrag. Formålet er å legge til rette for en rasjonell nettutvikling gjennom å gi kunden et prissignal om de kostnadene kunden påfører samfunnet. Kostnader som ikke dekkes gjennom anleggsbidrag, dekkes over nettleien. Anleggsbidrag bidrar derfor samtidig til at nettleien øker mindre enn den ellers ville gjort.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til energiministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar