Begrunnelse

I Meld St 30 (2016-2017) Verksemda til Avinor blir det redegjort for i perioden 2017-2020 skal i fase 1 av prosjektet 15 av Avinors lufthavner få fjernstyrte tårn som skal styres fra et senter i Bodø. 12 av de 15 lufthavnene skal være AFIS-lufthavner, mens de 3 andre har kontrollert luftrom. For å komme i gang trengs det en investering på om lag 1 milliard kroner varsles det i meldingen. Avinor forventet at innføringen på de 15 første lufthavnene ville gi 30-40 prosent lavere driftskostnader, samtidig som det var en forventning om at driftsstabiliteten skulle bli forbedret.
Det ble opplyst at stordriftsfordelene ved fjernstyrte tårn er vesentlige, og at Avinor hadde ambisjon om en fase 2 med innføring av fjernstyrte tårn ved ytterlige 10-20 lufthavner. Dette var forventet å gi en større innsparing. I meldingen ble det forventet at fase 2 samlet vil gi 40-50 prosent lavere priser for alle lufthavnene, medregnet de 15 lufthavnene fra fase 1.
Avinor mente at de reduserte kostnadene ved innføring av fjernstyrte tårn er høyere enn de kostnadsreduksjoner selskapet kan oppnå gjennom konkurranseutsetting av virksomheten ved bruk av tradisjonell teknologi og tradisjonell organisering. I stortingsmeldingen varsles det at Avinor legger opp til å forskyve oppstarten av konkurranseutsettingen for lufthavnene med fjernstyrte tårn, og legger opp til at konkurranseutsette driften av fjernstyrte tårn fra 2024. Forventingen var at konkurranseutsettingen da ville skje etter at fase 2 av prosjektet var fullført.