Skriftlig spørsmål fra Helge André Njåstad (FrP) til næringsministeren

Dokument nr. 15:1068 (2023-2024)
Innlevert: 29.01.2024
Sendt: 30.01.2024
Rette vedkommende: Fiskeri- og havministeren
Besvart: 07.02.2024 av fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth

Helge André Njåstad (FrP)

Spørsmål

Helge André Njåstad (FrP): Vil statsråden sørge for at unntaksordningen som Stortinget slutta seg til i 2012 og som har vært praktisert fram til nyleg får helde fram?

Begrunnelse

Sjøfartsdirektoratet har nylig lagt om en årelang praksis med å gi fergerederiene dispensasjon til å seile i tråd med mulighetene i ILO konvensjonen for fartøy med kortere ruter slik som nettopp fergene i fartsområde 1 og 2 har.
Døgnskift, som har vært praktisert i mange tiår, er absolutt den foretrukne skift ordning, der skipsarbeideren (tidl. Sjømann) har hatt mulighet til å kombinere jobb med familie og fritid. Dette er en ordning som har vært god for skipsarbeideren. Når man no må endre til 12/12 vakter betyr det meir kjøring til og frå farty. Denne endringer medfører ikke bedre sikkerhet eller helseeffekt for de ansatte. Snarere tvert imot. Endringen på kort varsel har også medført at rederiet har måtte kutte ut ruter med dei ulempene det medfører for folk og næringsliv.
Denne problemstillingen var tema då Stortinget handsama Prop. 11 L (2011-2012) i 2012. Departementet sa blant anna:

"Når departementet likevel går inn for å opprettholde unntaket, skyldes det to forhold: For det første innebærer skiftordningen andre kompenserende tiltak med hensyn til hvile som man ikke har ved lengre sjøreiser, som har vært akseptert av Sjøfartsdirektoratet. Organisasjonene har dessuten i brevet til Stortinget i 1998 pekt på at om de ordinære hviletidsregler skulle følges ville det føre til oppstykkede skiftordninger for mannskapet, med hyppig skiftbytte og oftere lange arbeidsreiser til og fra skipet. For det annet er dette et unisont og sterkt ønske både fra sjømannsorganisasjonene og fra rederinæringen. Departementet foreslår på denne bakgrunn at det tas inn en ny bestemmelse i § 24 hvor det slås fast at tilsynsmyndigheten etter en begrunnet uttalelse fra berørte sjømanns- og rederiorganisasjoner, kan gjøre unntak fra første ledd på passasjerskip med skiftordning i innenriks fart i fartsområde 1 og 2. Departementet legger til grunn at allerede innvilgede unntak etter bestemmelsen vil bestå uten ny søknad."

Cecilie Myrseth (A)

Svar

Cecilie Myrseth: Arbeids- og kviletid er regulert i skipstryggleikslova §§ 23 og 24. Formålet med føresegna er å vareta tryggleiken til arbeidstakar og fartøyet, samt passasjerar. Tilstrekkeleg kvile er i den samanheng avgjerande for tryggleiken.
Etter § 24 er utgangspunktet for alle fartøy minimum 10 timer kvile per døgn, og 77 timer kvile per uke. Det er også mogleg å fastsette unntak frå dette i tariffavtale. For sjøfolk som inngår i bruvakt eller maskinvakt, eller har andre spesielle oppgåver knytte til tryggleik, beredskap eller hindring av forureining, er det likevel bere mogleg å fastsette unntak i tariffavtale på bestemte vilkår.
For innanriks ferje med skiftordning i fartsområde 1 og 2 er det i tillegg til dette mogleg med dispensasjon etter skipstryggleikslova § 24 femte ledd. Dette betyr at Sjøfartsdirektoratet kan gje dispensasjon for ytterlegare reduksjon av kviletid. Bakgrunnen for at det er tilgang til dette er at disse fartsområda ikkje fell inn under STCW-konvensjonen og at det var ønskjeleg å føra vidare denne tilgangen ved lovendring i 2012, jf. Prop. 11 L (2011-2012) side 6-7. I forarbeida kjem det mellom anna fram at unntaksheimelen var akseptabel for fartøy i fartsområde 1 og 2, fordi de har moglegheit for kompenserande kvile som ein ikkje har ved lengre seglas.
Sjøfartsdirektoratet har også utarbeidd eit rundskriv som rettleiar om korleis forstå reglane og gir føringar for korleis dispensasjonssøknader skal utarbeidast. Bakgrunnen for rundskrivet var direktoratets drøftingsprosess i 2021/2022 med de maritime arbeidslivsorganisasjonane, i lys av førespurnader frå partane og fleire spørsmål knytt til praksis for slike dispensasjonar. Resultatet ble rettleiingsrundskriv 19-2022, publisert i august 2022.
I rundskrivet kjem det fram at direktoratet vil vektleggja lovgjevar sin intensjon om å føra vidare tidlegare regler der kviletida kunne bli redusert frå ti til seks timer i en 24-timers periode. Rundskrivet forklarer også kvifor innskjerpinga av praksis var nødvendig. Dispensasjonar blir også typisk gitt for fem år av gongen, som fører med seg ei gradvis innfasing av ny praksis, etter kvart som tidlegare dispensasjonar går ut på dato. Det første året etter rundskrivet kom ut vart det i tillegg gitt fleire kortvarige dispensasjonar med vidareføring av tidlegare praksis, for å gi reiarlaga ytterlegare tid til omstilling. Det var i samband med dette presisert at dette var mellombels, og at reiarlaga ikkje kunne forvente vidare dispensasjon utan at det blei gjort tiltak for å betre arbeidsordninga.
Det innvilgast framleis dispensasjonssøknader etter skipstryggleikslova § 24 femte ledd, og Sjøfartsdirektoratet opplyser om at fleirtalet av søknadane blir innvilga. Eg gjer også merksam på at Nærings- og fiskeridepartementet har fire klagesaker til behandling, knytte til direktoratets avslag på dispensasjonssøknader.
Innvilging av dispensasjon avheng av ei konkret vurdering i det enkelte tilfelle. Omsyn til mannskapet og fartøyets tryggleik er av stort betydning, da det er både helse- og tryggleiksrisiko ved mangelfull kvile. Krava tar også vare på tryggleiken til passasjerane. I tillegg konkluderte Riksrevisjonen i Dokument 3:9 (2022-2023), knytte til Riksrevisjonen sin undersøking av Sjøfartsdirektoratets arbeid med å fremme gode arbeids- og levevilkår til sjøs, mellom anna med at for lite kvile påverkar tryggleiken negativt. Det kan også være andre omsyn som bør leggast vekt på i vurderinga av dispensasjonssøknader, men det er for tidleg å sei noko om vurderinga av dei konkrete klagesakene.