Skriftlig spørsmål fra Sylvi Listhaug (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1074 (2023-2024)
Innlevert: 30.01.2024
Sendt: 30.01.2024
Besvart: 06.02.2024 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Sylvi Listhaug (FrP)

Spørsmål

Sylvi Listhaug (FrP): Når vil nasjonale retningslinjer for utredning og håndtering av eldrevoldssaker og meldeplikt til tilsynsmyndighetene når det er grunn til å tro at eldre blir utsatt for vold og overgrep komme på plass?

Begrunnelse

I mai 2021 vedtok et enstemmig Storting å slutte seg til Fremskrittspartiets forslag om å innføre nasjonale retningslinjer og meldeplikt i eldreomsorgen for å motvirke vold og overgrep mot eldre. Daværende stortingsrepresentant Ingvild Kjerkol, stemte for forslagene. Meldeplikten og retningslinjene er ikke innført ennå, snart tre år etter vedtaket.
I et svar 08.09.2022 fra statsråden på et likelydende spørsmål står det at:

«Helse- og omsorgsdepartementet har i et eget oppdrag til Helsedirektoratet bedt om at direktoratet gjennomgår dagens virkemidler og prosedyrer for utredning og håndtering av saker der det er grunn til å tro at eldre blir utsatt for vold og overgrep, samt vurderer effektive meldesystemer for å ivareta behovet for oppfølging fra tilsyns-myndighetene. Helsedirektoratet er også bedt om å utrede ev. etablering av nasjonale faglige retningslinjer eller vurdere andre normerende virkemidler for utredning og håndtering av eldrevoldssaker. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte for utkvittering av de nevnte anmodningsvedtakene.»

De eldre er en ekstra sårbar gruppe, som i mange tilfeller ikke har mulighet til å gi beskjed selv hvis de utsettes for vold og overgrep. Helsepersonell som blir kjent med slike forhold må derfor ha en plikt til å melde fra til tilsynsmyndighetene. I Sverige er det en rapporteringsplikt for helsepersonell, som krever at de rapporterer om hendelser som har ført til, eller kunne ført til alvorlig skade for pasienten. En tilsvarende rapporteringsplikt bør innføres i Norge også.
Spørsmålsstiller mener det er alvorlig at det fremstår som dette viktige og enstemmige vedtaket ikke blir prioritert av statsråden. Jeg forventer at statsråden denne gang svarer når en kan forvente at oppdraget til Helsedirektoratet er utført og vedtakene blir fulgt opp.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Vold og overgrep mot eldre er et alvorlig og omfattende problem, og det trengs mer kunnskap og kompetanse om temaet i helse- og omsorgstjenestene og i andre tjenester som er i kontakt med eldre. God og riktig kompetanse er med på å skape trygghet både for tjenestemottakere og pårørende, samt for ansatte i tjenestene. Gode systemer og verktøy er også sentralt for bedre forebygging, avdekking, avverging og oppfølging av vold mot eldre.
Helsedirektoratet leverte sin utredning om vold i omsorgssektoren i september 2023. Den er nå til vurdering i departementet, og jeg vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte for utkvittering av anmodningsvedtakene.
Det pågår mye viktig arbeid for å forebygge, avdekke, avverge og håndtere vold mot eldre og andre risikoutsatte voksne. TryggEst er et sentralt tiltak som bidrar til å styrke både avdekkings- og handlingskompetansen i tjenester som møter risikoutsatte voksne, herunder eldre. Derfor styrket vi TryggEst i budsjettet for 2023, slik at flere kommuner kan ta modellen i bruk. I Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner, som ble lagt fram i desember 2023, har vi også sagt at vi vil videreutvikle TryggEst og legge til rette for at modellen innføres i flere kommuner. Vi vil i tillegg vurdere flere tiltak for å øke kompetansen om vold og overgrep mot risikoutsatte voksne i helse- og omsorgstjenesten.
Regjeringen vil i tråd med Hurdalsplattformen jobbe for et aldersvennlig samfunn preget av åpenhet, trygghet og fellesskap. Skal vi lykkes med målet om en trygg alderdom, må vi tenke helhetlig. Hele samfunnet – alle sektorer – har et ansvar og muligheter for å fremme et aldersvennlig samfunn. Vi har derfor lagt frem eldrereformen Bo trygt hjemme, som skal sørge for at flest mulig opplever mestring og lever gode og selvstendige liv.
Vi har også lagt frem en Opptrappingsplan for heltid og god bemanning i omsorgstjenesten. Målet med planen er å bistå kommunene med å møte personellutfordringene i tjenestene, både på kort og lang sikt.
I tillegg til dette nedsatte regjeringen Varselutvalget våren 2022, for å foreta en helhetlig gjennomgang av varselordningene for alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten – som vil si varselordningene til Helsetilsynet og Ukom. I korte trekk gikk utvalgets mandat ut på å vurdere dagens varselordninger og behov for endringer, og hva som er og bør være varselordningenes formål og bidrag i det samlede systemet for å forebygge, avdekke og avverge uønskede hendelser i helse- og omsorgstjenesten. Varselutvalget leverte sin rapport «Fra varsel til læring og forbedring» 12. april 2023, og rapporten var på høring fram til 31. august 2023. Helse- og omsorgsdepartementet har gått igjennom rapporten og høringsuttalelsene, og satt i gang et arbeid med nærmere utredning av utvalgets forslag. Det tas sikte på utsendelse av et høringsnotat med forslag til lovendringer som ledd i oppfølgingen av rapporten, før sommeren 2024.