Lene Westgaard-Halle (H): Er det riktig, som statsråden selv uttrykte i NRK, at han ikke vil lytte til de faglige rådene knyttet til dyrevelferd i denne saken, som både Stortinget og faglige organer i flere omganger har påpekt og som sannsynligvis vil bli gjentatt i høringsrunden, og hva er årsaken til det?
Begrunnelse
I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd, var det bred enighet i Stortinget om at båsdrift har flere uheldige sider for dyrevelferden og måtte forbys. Stortinget vedtok i 2004 at norsk melk- og storfeproduksjon skulle skje i løsdriftfjøs innen 2024, som senere ble utsatt med 10 år til 2034 i 2016. Eiere av båsfjøs bygget mellom 1995 og 2004 har dermed fått 30 år til omstillingen. Fra nyttår ble det innført krav om at kyr på bås må på beite minst 16 uker i året. Det utvidede mosjonskravet kom til for å kompensere for utsettelsen i løsdriftskravet.
Bare en knapp uke etter at kravet ble innført, ba statsråden Mattilsynet om å lage utkast til endring av forskriften, for å gi muligheten til å redusere beitetiden med inntil 4 uker. Det betyr at flere vil kunne nøye seg med bare 12 ukers beite. Mattilsynet er også bedt om å lage utkast til endring av det såkalte mosjonskravet.
Ifølge tall fra NIBIO i 2019 har 4 554 melkeprodusenter med båsfjøs. Med andre ord lever fortsatt mange kyr under forhold som det er bred enighet om at ikke er gode nok for dyrevelferden. Andelen er også høyere enn i våre naboland.
Statsråd Pollestad har til NRK 10. Januar 2024 uttalt at han er åpen for innspill og at det vil bli en høring, men at han uansett svarene vil gjennomføre endringen. Det fremstår dermed som om statsråden ikke ønsker å forholde seg til høringsinstituttet og ikke vil lytte til de faglige rådene, verken fra da dette ble vedtatt eller nå.
Bøndene har hatt mange år på å forberede seg på det nye minstekravet til beitetid, og svært mange bønder har både investert tungt for løsdrift og forholder seg til beitetidskrav, likevel foretar nå statsråden en snuoperasjon uten grunnlag i faglige råd om dyrevelferd, uten å ha lagt frem den bebudede stortingsmeldingen om dyrevelferd som skulle ha kommet i fjor, og uten å ville ta hensyn til høringsinnspill.