Skriftlig spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:1083 (2023-2024)
Innlevert: 31.01.2024
Sendt: 31.01.2024
Besvart: 05.02.2024 av barne- og familieminister Kjersti Toppe

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug Vervik Bollestad (KrF): Hvilket ansvar mener ministeren ligger hos det lokale barnevernet dersom et barn blir tvangsflyttet til en biologisk forelder etter å ha bodd flere år i samme fosterhjem, og ender opp med å bli tatt med ut av landet?

Begrunnelse

Det siste året har det vært flere saker i media om barn som blir tvangsflyttet fra fosterhjem til biologiske foreldre. I mange tilfeller kan dette være den rette avgjørelsen sett fra barnet sitt ståsted, men det finnes også eksempler hvor det råder tvil om hva som er den beste avgjørelsen.
Blant fosterforeldre jeg har snakket med har det i noen tilfeller vokst frem en frykt om hvorvidt barnet, etter å ha flyttet, fremdeles vil bli i Norge eller om de vil forsvinne ut av landet.

Kjersti Toppe (Sp)

Svar

Kjersti Toppe: Når eit barn er under barnevernet si omsorg skal barnevernstenesta legge til rette for at foreldra kan få tilbake omsorga, dersom omsynet til barnet ikkje talar mot det, jf. barnevernslova § 8-3. Foreldre kan krevje å få spørsmålet om oppheving av omsorgsvedtaket vurdert etter nærare reglar. Eit vedtak om omsorgsovertaking skal opphevast når det er «overveiende sannsynlig at foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg. Vedtaket kan likevel ikkje opphevast dersom barnet er blitt så knyttet til mennesker og miljøet der det er, at flytting kan føre til alvorlige problemer for barnet», jf. barnevernslova § 5-7.
EMD har i fleire dommar mot Noreg understreke målsetninga om at barn og foreldre skal gjenforeines etter ein omsorgsovertaking og at omsorgsovertakingar er midlertidige.
Det er barneverns- og helsenemnda som vurderer og tar stilling til om barnet kan flytte heim til foreldra. Nemnda er eit uavhengig og upartisk avgjerdsorgan, og avgjer saka etter at foreldra og barnevernstenesta har gjort greie for sitt syn på saka. Saker om tvang etter barnevernslova skal behandlast av ei ordinær nemnd. Det inneber at nemnda består av nemndleiaren, eitt medlem frå det alminnelege medlemsutvalet og eitt frå utvalet av fagkunnige. Nemndleiar har kompetanse tilsvarande dommarar. Nemndas avgjerder kan bli anka til tingretten. Det kan både kommunen gjere om dei er ueinig med avgjerda, eller foreldra.
Når eit barn blir tilbakeført til foreldra blir barnevernets vedtak om omsorgsovertaking oppheva, og foreldra og barnet har ingen avgrensingar for kor dei kan opphalde seg. Dette inneber at dei kan reise til utlandet med barnet på lik linje som andre foreldre. Eg vil også vise til at barnevernsutvalget i NOU 2023: 7 Trygg barndom, sikker fremtid mellom anna har føreslått at det skal bli lovfesta ei plikt for barnevernstenesta til å forberede og utarbeide ein plan for gjenforeining, og følgje opp barn og foreldre under og etter ei gjenforeining. Utvalet sitt forslag har nett vore på høyring, og departementet er no i ferd med å følgje opp høyringa.
Dette svaret er gitt på eit generelt grunnlag. Det kan heilt sikkert vere einskildsaker som problematiserer til dømes om omsynet til barns beste er ivaretatt i avgjerder som er gjort av barnevernet eller nemndene, som blir vanskeleg for meg å kommentere direkte.