Svar
Kari Nessa Nordtun: Jeg takker representanten for spørsmålet. NRK-dokumentaren gjør sterkt inntrykk, og jeg ønsker å understreke at å bekjempe negativ sosial kontroll, æresrelatert vold og overgrep, er noe regjeringen tar på alvor. Det krever en bred og langsiktig innsats. Det handler om god integreringspolitikk, men også om voldsforebygging og beskyttelse.
Å forebygge at kontroll, vold og overgrep skjer er helt avgjørende. Henvendelsene til hjelpetjenestene øker, og jeg er bekymret for mørketall.
Ingen skal oppleve å bli fratatt kontrollen over eget liv og å bli utsatt for vold og overgrep. Alle skal fritt kunne velge hvem en gifter seg med, og å ta egne valg om studier og jobb. Alle skal også kunne føle seg trygg i familien og i nærmiljøet der en bor.
Gjennom ny Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner – Trygghet for alle, som regjeringen fremmet for Stortinget i desember, styrker vi eksisterende tiltak. Vi henter også inn ny kunnskap for å videreutvikle innsatsen.
Handlingsplanen Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold løper ut 2024. Regjeringen har besluttet å lage en ny handlingsplan for 2025 til 2028 for å styrke den særskilte innsatsen ytterligere. Kunnskap om hva dette er, og hvordan bistå utsatte, er helt sentralt og noe vi jobber aktiv med. Ansatte i barne- og familievern, helsetjenester, politiet og andre instanser som barnehager, skoler og NAV-kontorer, må vite hva de skal se etter og hvem de kan kontakte for veiledning og videre oppfølging.
Utsatte må også vite hvor de kan henvende seg for å få hjelp. Informasjon må være lett tilgjengelig for de som trenger det.
Det er på plass flere særskilte hjelpetjenester som har spisskompetanse om negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Disse bidrar med kompetanseutvikling for ansatte i det ordinære hjelpeapparatet, gir råd og veiledning i enkeltsaker og bistår også utsatte direkte. Fordi vi ser økende henvendelser til disse tjenestene, så har regjeringen avsatt flere ressurser i budsjettet for 2024. Vi styrker det nasjonale, tverretatlige Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, som veileder ansatte i ordinære tjenester, som for eksempel barnehager og skoler.
I tillegg styrker regjeringen ordningen med mangfoldsrådgivere, et lavterskeltilbud ved utvalgte ungdoms- og videregående skoler og voksenopplæringssentre, med 6 nye stillinger. Det betyr at vi får 65 mangfoldsrådgivere på landsbasis.
I tråd med felleskapittelet i nasjonale retningslinjer for lærerutdanningene, skal utdanningene utdanne lærere som skal skape fellesskap der nye generasjoner trygt kan utfolde seg og bli bidragsytere inn i et felles demokratisk samfunn. For grunnskolelærerutdanningene er det også beskrevet i de nasjonale retningslinjene at studenten skal ha kunnskap om og forståelse av det flerkulturelle samfunn. Det står også at utdanningen skal gi studentene kunnskap og kompetanse til å møte ulike likestillingsutfordringer i samfunnet.
Utdanningsdirektoratet har, på oppdrag av Kunnskapsdepartementet, utviklet en nettressurs som skal bidra til å øke kompetansen for ansatte i grunnopplæringen og skolefritidsordningen innenfor temaet negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Ressursene skal også støtte skolenes arbeid med å ta i bruk læreplanverket, og til å gi opplæring innenfor disse temaene. Lærerutdanningene kan også ta ressursene i bruk i utdanningen av nye lærere. Nettressursene ble publisert på Utdanningsdirektoratets nettsider høsten 2022, og er utviklet i samarbeid med Helsedirektoratet, Bufdir og IMDi.
De siste årene har opplæringsressursene «Jeg vet» og Snakkemedbarn.no blitt revidert og videreutviklet. Revidert utgave av «Jeg vet» er tilpasset nytt læreplanverk og det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring. Statsforvalterne har i oppdrag å spre kunnskap om disse verktøyene.
De regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) skal bidra til at kommunene og fylkeskommunene jobber systematisk med at barn og unge får alderstilpasset og helhetlig opplæring om negativ sosial kontroll, vold og seksuelle overgrep, og at voksne kan snakke med barn og unge de er bekymret for på en måte som trygger dem.
Regjeringen er opptatt av å øke kunnskapen om negativ sosial kontroll, æresrelatert vold og overgrep. Siden februar 2022 har et lovutvalg om negativ sosial kontroll og æresrelatert vold jobbet med en helhetlig utredning av juridiske problemstillinger på dette feltet. Det gjelder særlig i saker om negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og psykisk vold. Problemstillinger om ufrivillige utenlandsopphold inngår i dette arbeidet. Utvalget skal blant annet avklare om gjeldende regelverk gir et tilstrekkelig godt rettsvern for utsatte, eller om det er behov for endringer. Utvalget er særskilt bedt om å utrede om æresmotiv bør inntas som et straffeskjerpende moment i straffeloven, samt behovet for å styrke rettsvernet for barn og unge som er ufrivillig etterlatt i utlandet. Utvalget skal også se på behovet for begrepsavklaringer og klargjøring av lovgivningen når det gjelder negativ sosial kontroll. Utredningen vil foreligge våren 2024.