Skriftlig spørsmål fra Aleksander Stokkebø (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:1123 (2023-2024)
Innlevert: 29.01.2024
Sendt: 05.02.2024
Besvart: 12.02.2024 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Aleksander Stokkebø (H)

Spørsmål

Aleksander Stokkebø (H): Hva var kostnadene ved utforming og innfasing av dagens 1 000 kr-lapp, og hva er det årlige provenyet ved å holde denne seddelvaløren i omløp?

Begrunnelse

I følge Norges Bank ble kostnadene til utviklingen av den forholdsvis nye seddelserien anslått til 50 millioner kroner. I den grad det er mulig ønsker jeg å få avklart hvor mye av dette beløpet som relaterte seg til utvikling og innfasing 1 000-lappen, som har et eget design. Jeg ønsker også et anslag på hva det isolert sett - årlig - koster å ha 1 000-lappen i drift. Jeg antar blant annet - uten nærmere inngående kjennskap - at det krever egne type seddelpresser.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Norges Bank skal etter sentralbankloven § 1-2 første ledd og § 1-3 tredje ledd bl.a. fremme et effektivt og sikkert betalingssystem, og utstede pengesedler og mynter. Det følger av sentralbankloven § 3-4 første ledd at Norges Bank har enerett til å utstede norske pengesedler og mynter, og at banken bestemmer sedlenes og myntenes pålydende og utforming. Norges Bank avgjør sammensetningen av valører i den norske seddelserien bl.a. ut fra hensynet til samlet effektivitet, slik at betalingstransaksjoner skal kunne gjøres med så få enheter som mulig.
Finansdepartementet har forelagt spørsmålet for Norges Bank, som opplyser følgende:

«Kostnader ved utforming og innfasing av dagens 1 000 kr-lapp
Kostnader til utvikling og lansering av seddelen
Engangskostnadene ved utvikling og lansering av den nye seddelserien bestod i stor grad av felles kostnader for hele serien, f.eks. valg av sikkerhetselementer, tema og andre hovedelementer i utformingen. Seddelserien kan antas å ha en levetid på 20 år. Disse kostnadene ville i liten grad blitt påvirket om 1000-kronen ikke inngikk, men det er enkelte kostnader som har påløpt spesielt som følge av 1 000-kronen:

- Utvikling av tekniske spesifikasjoner, originalmateriell og testing for denne valøren
- Design av seddelen (i hovedsak internt personell)
- Lanseringskostnader (eget arrangement ved Havforskningsinstituttet)

Disse kostnadene anslås til rundt 3 millioner kroner av de total 50 millionene som ble brukt til utvikling og kommunikasjon.
Kostnader til produksjon for å skifte ut den gamle seddelserien (både sedler i omløp og beholdninger på lager)
Også dette regnes som en engangskostnad. Produksjon av sedler er utkontraktert til seddeltrykkerier basert på anbudskonkurranser. Samme trykkeri benyttes til alle valører, og det er ikke store forskjeller i enhetskostnader mellom valører. Det benyttes samme sikkerhetselementer, samme teknologi og samme prosesser. Kostnaden pr. seddel er i størrelsesorden 1 krone, varierende med valutakurs etc. Norges Bank kjøpte inn ca. 24,4 millioner stk. 1 000-kronesedler i forbindelse med utskiftningen. Uten 1 000-kronen måtte vi ha produsert flere sedler for å erstatte samme beløp, det minste tilleggsantallet ville ha vært 24,4 millioner sedler hvis vi hadde benyttet 500-kronesedler.

Det årlige provenyet ved å holde denne seddelvaløren i omløp
Vi antar at det siktes til seigniorage, som utgjøres av avkastningen på bankens aktivaposter som er finansiert med kontanter i omløp (de rentefrie lånene som innehavere av kontanter gir til Norges Bank) minus bankens kostnader forbundet med kontantene.

Avkastning
Denne vil være avhengig av verdien av kontanter i omløp. Kontantomløpet er i dag på om lag 40 milliarder kroner. Det er ikke grunn til å tro at mengden kontanter i omløp ville vært annerledes om vi ikke hadde hatt 1 000-kroneseddelen, så eksistensen av denne valøren har ikke betydning for denne delen av regnestykket.

Norges Banks kostnader
En vesentlig del av de løpende kostnadene som kan henføres spesifikt til enkeltvalører består av destruksjon av slitte sedler og produksjon av nye for å erstatte disse.
Det var i 2023 i gjennomsnitt ca. 7 millioner 1 000-kronesedler i omløp. Den nye seddelserien er fortsatt såpass ny at vi ikke har godt grunnlag for å anslå gjennomsnittlig levetid for de ulike valørene. Men hvis vi antar 10 års levetid for en 1 000-kroneseddel vil det i gjennomsnitt være behov for å destruere 0,7 millioner 1 000-kronesedler hvert år, og å kjøpe inn tilsvarende antall nye sedler. Uten 1 000-kroneseddelen ville behovet ha vært 1,4 millioner sedler hvert år.
I tillegg kommer Norges Banks øvrige kostnader til håndtering og forsyning av sedler. Disse kostnadene er i stor grad påvirket av antall sedler, og uten 1 000-kroneseddelen ville antallet ha vært høyere. Men det er vanskelig å anslå hvor mye høyere kostnadene ville ha vært.

Kostnader for andre enn Norges Bank
Som nevnt skal Norges Bank fremme samlet effektivitet, og beslutninger om valørsammensetning og annet tas på bakgrunn av hva som antas å være mest effektivt i et samfunnsperspektiv. Kostnader for andre enn Norges Bank innen sirkulasjon og bruk av sedler må da også inkluderes.
Valørsammensetningen har stor betydning for brukerne og andre aktører på kontantområdet. Kostnader til sirkulasjon og bruk av sedler har i stor grad sammenheng med antall sedler. Uten 1 000-kroneseddelen ville det ha vært flere sedler i sirkulasjon, og tilsvarende høyere kostnader på noen områder. Samtidig er lavere valører mer praktisk i mange betalingssituasjoner. Det er vanskelig å anslå de samlede kostnadsmessige effektene, men det er brukerne som bestemmer hvilke valører de vil benytte, og vi antar at en valør som ikke bidrar til effektivitet hos aktørene ikke vil bli etterspurt.»