Rasmus Hansson (MDG): Er fiskeriministeren enig i at fiskeflåten må kutte minst like mye utslipp fram mot 2030 som andre næringer, slik at næringen bidrar aktivt til Stortingets vedtak om 55 % utslippskutt innenlands innen 2030 og hvordan vil fiskeriministeren gjennomføre dette?
Begrunnelse
Stortinget har gjennom Klimaloven vedtatt at innen 2030 skal norske klimagassutslipp kuttes med 55 %. Utslipp fra alle sektorer må i snitt mer enn halveres de kommende seks årene, også utslippene fra fiskeflåten. Fiskeriene er kanskje den næringen i Norge som er mest sårbar for konsekvensene av global oppvarming. Økosystemene i Norskehavet og Barentsthavet er allerede i kraftig endring, med store forflytninger av arter og bestander, høyst sannsynlig forårsaket av klimaendringer. Hvordan denne utviklingen vil fortsette i kommende tiår er uvisst, men den kan få store konsekvenser for fiskeriene.
Det burde tilsi at akkurat denne næringen ville yte ekstra stor innsats for å kutte utslipp. Utviklingen er imidlertid motsatt. Mens de fleste sektorer i Norge har fallende eller flate klimagassutslipp, øker klimagassutslippene fra fiskeflåten betydelig, kanskje mest av alle norske næringer. Rapporten “Kartlegging av utslipp fra fiskeri og havbruk i Norge” fra Zerokyst Stakeholder 2022, viser at etter nedgang fra en utslippstopp rundt år 2000 har utslippene fra fiskeflåten økt betydelig igjen etter 2013. De nærmer seg igjen utslippstoppen fra 2000.
Datagrunnlaget fra ulike kilder spriker noe, men trenden er entydig: Klimapolitikken for norske fiskerier motvirker Stortingets vedtak og egne kuttforpliktelser. Regjeringen har ikke satt forpliktende mål for utslippskutt i fiskeflåten, næringen selv har ikke tatt ansvar for å kutte utslipp effektivt, og virkemidlene som finnes er så svake at utslippene øker i stedet for å minke.
Det mest konkrete klimavirkemiddelet i næringen, CO₂-avgiften, svekkes gjennom CO₂-kompensasjonen. Den negative klimaeffekten blir enda tydeligere av at brorparten av kompensasjonen går til den delen av flåten som har de største utslippene, altså trål og store kystfartøy. De mindre fartøyene i kystflåten har langt lavere andel av utslippene (selv om utslippene pr fartøy øker også der). Med regjeringens nåværende fiskeripolitikk bidrar fiskeflåten samlet sett direkte til å øke klimatrusselen mot sitt eget eksistensgrunnlag. Enkle tiltak vil kunne bidra langt mer effektivt til å redusere klimagassutslipp fra fiskeflåten: Fjerning av CO₂-kompensasjon fra trål og andre store fartøy og kvoter som insentiv til redusert energiforbruk på båter.