Begrunnelse

Finansieringsordningen for legemidler utenfor sykehus (Blåreseptordningen) er en av de viktigste bærebjelkene i den norske velferdsstaten. For norske pasienter har Blåreseptordningen sikret tilgang på trygg og effektiv medikamentell behandling når det har vært behov for det. Videre har Blåreseptordningen, sammen med egenandelstaket, gitt pasientene et viktig vern mot store negative økonomiske konsekvenser av langvarig og alvorlig sykdom.
I internasjonale sammenligninger trekkes Blåreseptordningen ofte frem som en solidarisk forsikringsordning, og som en av bærebjelkene også i den nordiske velferdsmodellen.
Blåreseptordningen har vært et viktig helsepolitisk verktøy for å sikre målsetningen om lik tilgang til medisinsk behandling uavhengig av hvor man bor i landet. Ordningen har også vært et viktig redskap, sammen med egendelstak/frikort, for å motvirke sosiale ulikheter i behandling og tilgang til helsehjelp. Sist, men ikke minst, har ordningen gitt norske myndigheter god kontroll på utviklingen i legemiddelutgiftene på dette området over tid.
Spørsmålsstiller undrer seg over regjeringens manglende konsekvensutredning av innføring av anbud på allerede kostnadseffektive legemidler innenfor enkelte terapeutiske områder på blåreseptordningen. Det ser heller ikke ut til at regjeringen har belyst utfordringene knyttet til fullmaktsgrensen. Dette innebærer, som jeg regner med at statsråden er kjent med, at i tilfeller hvor utgiftsveksten for folketrygden overskrider 100 millioner kroner i minst ett av de fem første årene med refusjon, skal dette samtykkes av Stortinget.
Det koster mer å produsere legemidler i dag enn i tiden før pandemi og krig i Europa. Samtidig er den norske kronen svak sett opp mot eksempelvis euro og amerikanske dollar. Det er derfor grunn til å tro at fullmaktsgrensen vil utfordres.
Spørsmålsstiller ønsker å vite hva som skjer dersom kostnader til et anbudsutsatt legemiddel overskrider 100 millioner kroner, og om regjeringen konkret vurderer om fullmaktsgrensen bør økes.