Skriftlig spørsmål fra Sylvi Listhaug (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1180 (2023-2024)
Innlevert: 08.02.2024
Sendt: 09.02.2024
Besvart: 21.02.2024 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Sylvi Listhaug (FrP)

Spørsmål

Sylvi Listhaug (FrP): Kan statsråden garantere at alle feil som er vurdert å ha konkret risiko for pasientsikkerheten i Helseplattformen er rettet?

Begrunnelse

St. Olavs Hospital redegjorde til Helsetilsynet 15. januar 2023 om at til tross for feilretting og forbedring av systemet er ingen av de fire områdene som Statens helsetilsyn har krevd korrigert, lukket, selv om det er satt inn kompenserende tiltak og lagt planer for videre utvikling av løsningen. I redegjørelsen fra St. Olavs Hospital er det presisert at det hele tiden oppdages nye alvorlige feil:

«både i november, desember og januar er det avdekket nye alvorlige feil og svikt i meldingsutveksling og legemiddelinformasjon. St. Olavs hospital har gjentatte ganger denne høsten fått forsikringer om at feil er rettet og at det ikke lenger er risiko for svikt i meldingsutvekslingen. Når det da fortsatt avdekkes nye feil, svekkes tilliten til systemet både blant ansatte og pasienter, noe som i seg selv er en risiko og medfører betydelig belastning og merarbeid for ansatte.»

Videre:

«Tilbakemeldingene fra organisasjonen er at det går for sakte i arbeidet med feilretting og forbedringer i løsningen, da ansatte merker lite til endringer i hverdagen. Dette medfører økende motløshet og resignasjon i organisasjonen. Det er derfor bekymringsfullt at antall åpne feil fortsatt øker og at løsningstid oppleves som lang.»

Vi registrerer at Helse Midt i sin uttalelse til Statens helsetilsyn, gir en helt annen informasjon om situasjonen ved St. Olav enn den sykehuset nylig har gitt. Det vil si at både Helsetilsynet og statsråden i sitt svar på mitt spørsmål i Dokument nr.15:1043 (2023-2024) om at «de grunnleggende feilene som er oppdaget i løsningen og som er vurdert å ha konkret risiko for pasientsikkerheten er rettet», gir en annen versjon av situasjonen enn den sykehuset har gitt til Statens helsetilsyn. Senest denne uken kom det melding om at nesten 600 pasienter har forsvunnet ut av ventelistene.
Vi er kjent med at Sykehuset har informert Helse Midt forløpende om situasjonen i samsvar med Helsetilsynets oppfordring.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Helseforetak og kommuner har en lovpålagt plikt til å sørge for forsvarlige journal- og informasjonssystemer i virksomhetene. I spesialisthelsetjenesten må dette skje innenfor rammene av regionale beslutninger om løsningsvalg og nasjonale krav stilt til digitaliseringsarbeidet.
Helse Midt-Norge RHF ble i foretaksmøtet 22. juni 2016 bedt om å gjennomføre programmet «Helseplattformen». På bakgrunn av foretaksmøtets vedtak den gang, startet Helse Midt-Norge RHF en anskaffelsesprosess for en felles journalløsning i Midt-Norge. I foretaksmøtet 10. januar 2017 ble Helse Midt-Norge RHF bedt om å sikre kommunal deltakelse i anskaffelsesdialogen til Helseplattformen. Helse Midt-Norge RHF inngikk kontrakt med leverandør for Helseplattformen i 2019.
Helseplattformen er et fellesprosjekt mellom de ulike aktørene i helse- og omsorgstjenesten i Midt-Norge. Innføringen av Helseplattformen krever samarbeid og koordinering og god forståelse av roller og ansvar hos de ulike aktørene. Helse Midt-Norge RHF har som eier et overordnet ansvar for samordning av spesialisthelsetjenesten i helseregionen, herunder et overordnet ansvar for valg og beslutninger rundt spesialisthelsetjenestens IKT-løsninger. Styret har selv pekt på behovet for å tydeliggjøre styringsmodellen, og at det er behov for å sikre en organisering som sørger for effektiv utvikling og drift. Dette jobber de aktivt med.
Jeg har gjennom foretaksmøtet bedt Helse Midt Norge vurdere organiseringen av det videre arbeidet med innføring og drift av Helseplattformen slik at denne understøtter best mulig samhandling mellom aktørene, tydeliggjør ansvar og roller, samt sikrer at de samlede ressursene hos de ulike aktørene benyttes samordnet og effektivt. Jeg har videre bedt om en utredning og vurdering av en samling av ressursene i Helseplattformen AS og Hemit HF for å styrke kapasitet og kompetanse og sikre best mulig ressursutnyttelse i det pågående arbeidet med feilretting og forbedring av Helseplattformen.
Innføring av nye systemer er krevende, tar tid og utvikling og endringsprosesser vil alltid avdekke områder som må forbedres og videreutvikles. Ingen kan garantere for at det aldri vil skje feil, men feil skal følges opp, rettes og læres av. Ulike aktører kan ha noe ulik opplevelse av utfordringene siden utfordringsbildet varierer mellom ulike aktører og brukergrupper.
Valg av journalløsning, innføring og forsvarlig drift av disse, samt ivaretakelse av pasientsikkerheten ligger, i tråd med beslutnings- og ansvarsstrukturer, til Helse Midt-Norge RHF, helseforetakene i regionen og kommunene. Det er disse som er nærmest til å vurdere forsvarligheten, avgjøre hvilke feil og mangler som skal løses først og prioriteres ressursmessig. Jeg legger til grunn at aktørene følger opp og ivaretar dette ansvaret.