Skriftlig spørsmål fra Stig Atle Abrahamsen (FrP) til kunnskapsministeren

Spørsmål

Stig Atle Abrahamsen (FrP): Vil statsråden legge til rette for å la fylkeskommunene definere enkelte videregående skoler som språknøytral slik at elever og lærere kan jobbe med fag og godt skolemiljø fremfor påtvunget omlegging av målform?

Begrunnelse

Etter endringen av opplæringsloven må nå alle fylkeskommuner vedta en målform som skal være gjeldene i all formidling på den enkelte skole, eller for alle skolene i fylket som helhet.
I Vestland Fylke er det svært mange skoler hvor elevene og lærerne har et annet hovedmål enn fylkeskommunens målform, nynorsk.
Ved en rekke skoler er det også en ganske jevn fordeling mellom nynorsk og bokmål som hovedmål.
Uavhengig av hvilke alternativ fylkeskommunene velger, felles målform for hele fylket eller definering av målform på den enkelte skole, vil svært mange elver og lærere ende opp med å bruke mye tid og energi på å legge om fra en målform til en annen i sitt arbeid.
Dette vekker store reaksjoner bland de som blir berørt: https://www.bt.no/politikk/i/9zRAyp/bergen-nynorsk-kan-bli-spraaket-laerere-maa-bruke-i-vidaregaaende-skoler
Skolehverdagen kan være krevende for både lærere og elever, vi har en rekke utfordringer på et trygt og godt skolemiljø, fallende resultater på læringsresultater og en presset økonomi i fylkeskommunene som gir mindre rom for styrking av læringstilbudet.
Arbeidet med en eventuell omlegging av hovedmål vil kunne være en distraksjon i en krevende tid for norske videregående skoler.

Svar

Kari Nessa Nordtun: Etter dagens regler skal kommunen fastsette i forskrift hvilket skriftspråk som skal være hovedmål ved de enkelte skolene. Det har vært lagt til grunn at også fylkeskommunene tar beslutninger om hovedmål for sine skoler. Skolen skal benytte hovedmålet i den skriftlige opplæringen og i den skriftlige kommunikasjonen med elevene og foreldrene.
Etter ny opplæringslov § 15-2 som Stortinget vedtok i fjor, er det tydeliggjort at både kommuner og fylkeskommuner skal gi forskrift om hvilket skriftspråk som skal være hovedmålet på hver skole, enten bokmål eller nynorsk. Når det er krav om at kommunene og fylkeskommunene skal fastsette hovedmålet i forskrift, innebærer det at vedtak må skje i samsvar med kravene i forvaltningsloven kapittel VI. Dette innebærer blant annet at de som forskriften skal gjelde for eller som er særlig berørt, her typisk elever og lærere, skal gis anledning til å uttale seg før forskriften fastsettes, og at det er krav om at forskriften kunngjøres.
Endringen er ment som en presisering av lovteksten, og skal bidra til bedre sammenheng i regelverket for grunnskole og videregående opplæring. Krav om høring og kunngjøring sikrer at skolens hovedmål er kjent og tilgjengelig for allmenheten. Jeg mener det er viktig at elevene kan vite om skolen de søker seg til bruker nynorsk eller bokmål i undervisningen. Presiseringen i loven gir elevene denne forutberegnelighet når de skal søke seg til en videregående skole.
Som representanten peker på er det ikke et krav om at alle skolene i fylkeskommunen skal ha samme hovedmål, og fylkeskommunen kan dermed fastsette ulike skriftspråk som hovedmål for de ulike skolene. Hver skole kan likevel kun ha ett hovedmål.
Ingen tok til orde for et alternativ med språknøytrale skoler da opplæringsloven ble behandlet i Stortinget. Etter min oppfatning ville en slik ordning svekke elevenes forutberegnelighet.
Uavhengig av hvilket skriftspråk som benyttes på den enkelte skole, kan det være elever som ikke ønsker å bruke samme hovedmål. Elever i den videregående opplæringen er ikke pålagt å benytte samme hovedmål som skolen, men velger selv hvilket skriftspråk de vil ha som sitt eget hovedmål. Uansett hvilket skriftspråk den enkelte elev velger som hovedmål, skal elevene ha opplæring i, og beherske, både hovedmålet og sidemålet.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Stig Atle Abrahamsen (FrP) til kunnskapsministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar