Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1190 (2023-2024)
Innlevert: 09.02.2024
Sendt: 09.02.2024
Besvart: 16.02.2024 av arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Om en uke, fredag 16. februar blir kvinnen kastet ut av leiligheten og blir hjemløs.
Vil statsråden overstyre byråkratiet som ikke gir nødvendig støtte til kvinnen og andre i samme situasjon, eller er det greit at hun må flytte ut i bilen fordi hun må velge mellom mat og leilighet?

Begrunnelse

I oktober i fjor skrev NRK om en kvinne i Tønsberg som lider av kort tarmsyndrom, og som står overfor betydelige økonomiske utfordringer på grunn av sitt behov for ekstraordinært matinntak for å oppnå nødvendig ernæring. Til tross for eksisterende støtteordninger som grunnstønad, er ikke dagens støtteordninger tilstrekkelig. Kort tarm-syndrom kan i de mest alvorlige tilfellene så vil 90 prosent av kaloriene gå rett gjennom tarmen, uten at næringsstoffene blir absorbert. Dette fører til at kvinnen og andre med denne sykdommen må spise store mengder mat. Det offentlige er nødt til å ta større ansvar for å de kostnadene som følger med spesielle medisinske dietter som de med kort tarm-syndrom må følge. For kvinnen NRK skrev om dreier det seg om over 30 000 kroner i måneden, bare på mat. Siden saken først ble kjent for mediene i oktober i fjor, har saken tatt en trist utvikling for kvinnen. Hun har nå ikke råd til å betale husleien og har fått varsel om utkastelse fredag 16. Februar. Hun har ikke noe sted å gjøre av seg annet enn bilen.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Representanten stilte meg et lignende spørsmål 28. november 2023 (Dokument nr. 15:544 (2023–2024)). Som jeg svarte da er det flere ordninger som kan bidra til å dekke behovene til personer som av ulike grunner blir syk eller skadet av å ha et normalt kosthold.
Det gis stønad til næringsmidler til spesielle medisinske formål i etter folketrygdloven § 5-14 og blåreseptforskriften § 6. Det dekkes blant annet utgifter til næringsdrikker, sondenæring proteinpulver, fettemulsjon, karbohydratpulver og rene aminosyrer. Det gis ikke stønad til kjøp av vanlig mat etter bestemmelsen. Det er Helse- og omsorgsdepartementet som har ansvar for blåreseptforskriften.
Mitt departement har ansvar for grunnstønadsordningen. Etter folketrygdloven § 6-3 kan det gis grunnstønad til fordyret kosthold ved diett der den nødvendige spesialdietten er vitenskapelig dokumentert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis for den aktuelle diagnosen. Grunnstønad gis etter seks fastsatte satser, der den høyeste utgjør 3 744 kroner per måned. I begrunnelsen for spørsmålet beskriver representanten en pasient som har utgifter på 30 000 kroner per måned til mat. Grunnstønad vil altså bare kunne dekke en liten andel av slike utgifter. Grunnstønad ved fordyret kosthold er ment å dekke ekstrautgifter knyttet til at personer med matallergier eller lignende må velge dyre alternativer til vanlige matvarer, og satsene er tilpasset dette, samt øvrige formål i ordningen. I 2017 utførte Proba Samfunnsanalyse en evaluering av grunnstønadsordningen på oppdrag fra daværende Arbeids- og sosialdepartement. Hovedkonklusjonen i evalueringen var at ordningen er innrettet og forvaltes slik at mottakerne i hovedsak får dekket sine merutgifter, og at målene for ordningen i hovedsak nås. Departementet har ingen planer for å ha en ny gjennomgang av regelverket for grunnstønad på nåværende tidspunkt.
Jeg gjør for ordens skyld oppmerksom på at personer som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, kan ha krav på økonomisk stønad (sosialhjelp). Sosialhjelp er i utgangspunktet midlertidig og skal gjøre det mulig å opprettholde en levestandard på et rimelig og nøkternt nivå. Det er kommunen som vurderer om søker har krav på sosialhjelp og i så fall hvor mye personen kan få utbetalt.