Skriftlig spørsmål fra Sofie Marhaug (R) til næringsministeren

Spørsmål

Sofie Marhaug (R): Har Statkraft tjent på flaskehalsinntekter fra handel i intradagmarkedet i og med Norge, og i så fall hvor mye (Jeg ber om en nøyaktig oversikt)?

Begrunnelse

På spørsmål fra Rødt svarer energiministeren at han «ikke [har] oversikt over hvor mye norske kraftselskap har tjent på handel i intradagmarkedet» (besvart 13.12.2023).
Bakgrunnen for spørsmålet var at det er slått alarm i det danske markedet. Det danske Forsyningstilsynet har i et brev til den danske systemoperatøren Energinet, påpekt at manglende innføring av flaskehalsinntekter i intradagmarkedet for strøm kan ha bidratt til de svimlende overskuddene for krafthandlere i 2022. Dette er omtalt i Europower 5.12 og EnergiWatch 29.11.
Det er altså grunn til å frykte at dette hullet i strømsystemet har ført til stor privat berikelse for noen få, med penger som skulle gått til fellesskapet. Markedsavdelingen i Statkraft er blant de som har fått enorme bonuser fra strømhandel. I en artikkel publisert 1.12 bekrefter Statnett til Energi Watch at de ikke får flaskehalsinntekter fra intradagmarkedet.
Jeg stilte spørsmål til Aasland om norske kraftselskap generelt, og Statkraft spesielt, men fikk ikke noe konkret svar. Siden næringsministeren har ansvar for Statkraft, håper jeg han kan besvare spørsmålet med henblikk på Statkraft.

Svar

Jan Christian Vestre: Spørsmålet berører driftsmessige forhold som hører inn under Statkrafts ansvarsområde, jf. bl.a. selskapslovgivningens rollefordeling mellom eier, styre og selskapets administrasjon.
Statkraft viser til at spotmarkedet er kjernen i det norske kraftmarkedet. Her tilbyr produsentene sin produksjonskapasitet, og kraftkjøpere melder sitt behov. Dette gjøres hver formiddag for hver time det kommende døgnet. Basert på dette dannes det en kraftpris for hver time. Siden det kan gå over et døgn fra priser og produksjonsvolum fastsettes i spotmarkedet til kraften skal produseres, vil det oppstå avvik mellom resultatet i auksjonen og det faktiske behovet for kraft. Dette kan skyldes for eksempel endringer i værprognoser eller uforutsett driftsstans for et kraftverk. Intradagmarkedet gjør det mulig for produsenter og kraftkunder å tilpasse seg oppdatert informasjon. Dette gir en mer effektiv utnyttelse av kraftsystemet. Med økende andel sol- og vindkraft i det europeiske kraftsystemet vil betydningen av intradagmarkedet stige.
Statkraft viser videre til at flaskehalsinntekter er et resultat av prisforskjeller mellom ulike prisområder i spotmarkedet. Disse tilfaller i Norge Statnett og bidrar til å finansiere drift og utvikling av sentralnettet. Regelverket for intradagmarkedet er annerledes, og endringer i kraftflyten mellom prisområder som følge av intradaghandel bidrar ikke til flaskehalsinntekter for Statnett. Dette bør sees i sammenheng med at volumet i intradagmarkedet er vesentlig lavere enn i det ordinære spotmarkedet, fordi det primært brukes til å korrigere posisjoner i spotmarkedet.
Statkraft opplyser at selskapets bruk av intradagmarkedet i all hovedsak er knyttet til drift av egne kraftverk, og at tilpasning av produksjonsplanene gjennom handel i intradagmarkedet er en integrert del av selskapets produksjonsvirksomhet. Inntekter fra denne virksomheten er en del av Statkrafts ordinære produksjonsinntekter, og de rapporteres derfor ikke særskilt. Statkraft opplyser at inntekter fra intradaghandel utgjør en liten andel av den samlede inntekten fra kraftproduksjonen.
Statkraft trekker videre frem at alle inntekter fra vann- og vindkraft, også fra intradagmarkedet, i Norge er underlagt særskatter i tillegg til ordinær selskapsskatt og inngår i utbyttegrunnlaget fra Statkraft. Statkraft betaler 85 prosent utbytte fra den norske vannkraften i utbytte til staten. Eventuelle merinntekter fra intradagmarkedet tilfaller derfor i all hovedsak det norske samfunnet gjennom skattesystemet og statens eierskap.
I begrunnelsen for spørsmålet vises det til situasjonen i intradagmarkedet i Danmark. Statkraft viser til at det gjelder særlige regler for håndtering av den begrensede overføringskapasiteten mellom Danmark og Tyskland som påvirker intradagmarkedet i Danmark. Statkraft har ikke produksjon i Danmark og heller ikke handelsaktivitet av betydning i det danske kraftmarkedet. Dersom økt etterspørsel i det danske intradagmarkedet påvirker Statkrafts produksjon i Norge, vil dette påvirke selskapets ordinære produksjonsinntekter i Norge.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Sofie Marhaug (R) til næringsministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar