Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1212 (2023-2024)
Innlevert: 11.02.2024
Sendt: 12.02.2024
Besvart: 15.02.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Hvordan vil justisministeren vise at hun tar problematikken om barn som sendes ut av Norge eller forlates i utlandet på alvor, og vil hun følge opp Barneombudets bekymringer og oppfordringen om at politiet må prioritere dette arbeidet?

Begrunnelse

Gjennom flere spørsmål og forslag i Stortinget har jeg og Frp forsøkt å få fokus på barn som sendes ut av Norge eller forlates i utlandet mot sin vilje. Der overlates de ofte til streng sosial kontroll, tvangsekteskap, tortur og annen barnemishandling.
Dette er bakgrunnen for at jeg nylig på nytt spurte barneministeren om hvordan man konkret har fulgt opp rapporten «Det var ikke bare ferie» og Oslo Economics: Kommunenes erfaringer med barn og unge som etterlates i utlandet mot sin vilje, Rapport 2019/30).
Barneministeren svarer i Dokument nr. 15:986 (2023-2024) følgende:

«Det er naturleg å vente på vurderingane og forslaga frå lovutvalet før regjeringa tek stilling til moglege tiltak for å styrkje rettsvernet for barn og unge som er i utlandet mot sin vilje. Frist for utgreiinga er 10. april 2024.»

Det betyr i verstefall at man fort kan måtte vente enda 1 år før disse barnas rettsvern styrkes.
På NRK kan vi i dag lese at også Barneombudet etterlyser handling. Barneombudet er krystallklar på at NRKs avsløringer av barn og unge som etterlates i Somalia er et åpenbart brudd på barns rettigheter.
Likevel etterforskes få av disse sakene og straffereaksjonene kan virke fraværende.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Arbeidet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold er høyt prioritert av regjeringen. Gjennom Opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner, som ble lagt frem i desember 2023, er dette arbeidet styrket. I tillegg er forebygging av ufrivillig utenlandsopphold et eget innsatsområde i handlingsplanen Frihet fra negativ sosial kontroll og ærerelatert vold for perioden 2021-2024.
Det er en rekke offentlige instanser som har en rolle og et ansvar i denne sakstypen og ofte vil det være andre enn politiet som først kommer til kunnskap eller får mistanke om bekymringene og som har de viktigste virkemidlene. Forebygging og bekjempelse av denne type handlinger fordrer derfor at ulike myndigheter har kunnskap og kompetanse i å handle og at innsatsen er koordinert.
Politiet kan ha ulike virkemidler knyttet til saker der det er bekymring knyttet til barns velferd. Foreldre/foresatte kan innkalles til samtale, det kan nedlegges reiseforbud med hjemmel i passloven dersom det er mistanke om utreise og det kan iverksette beskyttelsestiltak. Dersom barnet er i utlandet og skal hentes hjem, vil politiet, eventuelt barnevernstjenesten, kunne møte vedkommende på flyplassen og sørge for transport til et trygt sted. Det kan også gjennomføres risikovurdering, iverksettes beskyttelsestiltak og iverksettes etterforskning.
Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, hvor også politiet er representert, vil ofte være involvert i sakene og bidrar til koordinering. Kompetanseteamet har som oppgave å veilede tjenestene, men også å ivareta den enkelte utsatte som henvender seg. Kompetanseteamet har over år ervervet seg god kunnskap om saker som gjelder etterlatte barn i utlandet. Antallet henvendelser til Kompetanseteamet har vært sterkt økende de siste årene. Større oppmerksomhet i offentligheten kan ha bidratt til at flere melder fra og at saker blir kjent.
Muligheten for å strafforfølge noen i Norge for handlinger barn utsettes for i utlandet, avhenger av at norske myndigheter har jurisdiksjon over forholdet etter straffeloven § 5. Flere av alternativene i denne bestemmelsen kan være aktuelle, avhengig av den faktiske situasjonen. Dersom politiet og påtalemyndigheten blir kjent med forhold som tilsier at det gjelder kriminalitet fremhevet som prioritert i riksadvokatens mål- og prioriteringsrundskriv, skal saken håndteres i tråd med dette. Det vil åpenbart kunne være utfordrende å etterforske forholdene i det landet barnet befinner seg i, men overfor en del land vil det være aktuelt å forsøke rettslig samarbeid gjennom rettsanmodninger.