Skriftlig spørsmål fra Tobias Drevland Lund (R) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1227 (2023-2024)
Innlevert: 13.02.2024
Sendt: 13.02.2024
Besvart: 15.02.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Tobias Drevland Lund (R)

Spørsmål

Tobias Drevland Lund (R): Hvorfor går regjeringa inn for en gebyrøkning på 40 prosent for behandling av saker i forliksrådet, som gjør økonomien til folk som allerede sliter under priskrisa enda verre?

Begrunnelse

Justis- og beredskapsdepartementet har sendt på høring et forslag om å øke gebyrene for behandling av saker i forliksrådet med 40 prosent. I høringsbrevet argumenterer departementet med at kostnadene for behandling i forliksrådet fremdeles vil være lave sammenliknet med det det koster å få behandlet saker i de ordinære domstolene. Forliksrådet behandler sivile tvistesaker og skal legge til rette for at partene får løst en tvist gjennom megling eller dom. For mange er forliksrådet den eneste realistiske instansen å benytte seg av i en tvistesak, nettopp fordi det ikke er like kostbart å ta saken sin til forliksrådet som til de ordinære domstolene. En økning av gebyrene for behandling i forliksrådet med 40 prosent vil i stor grad gå ut over folk som allerede sliter under priskrisa vi står i, og vil kunne svekke deres rettssikkerhet.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Justis- og beredskapsdepartementet har sendt på høring et forslag om å endre multiplikatoren for behandling av forliksrådsklager slik at gebyret blir lik selvkost. Høringsfristen er 1. mars 2024. Departementet vil på vanlig måte gå gjennom høringsuttalelsene før regjeringen tar stilling til en eventuell økning.
Etter Politidirektoratets beregninger koster det staten i gjennomsnitt 1 967 kroner å behandle forliksklager (selvkost). Vi foreslår å øke gebyret slik at det gjenspeiler reell utgift, det vil si 1 967 kroner per sak. Forslaget innebærer en økning i gebyret på 562 kroner. Kostnadene for forliksrådsbehandling vil fortsatt være lave sammenlignet med kostnadene i de ordinære domstolene. Gebyrøkingen antas derfor ikke å påvirke bruken av forliksråd i særlig grad. Det dreier seg sjeldent om hyppige utgifter for den enkelte.
Jeg bemerker at forliksrådordningen fremdeles skal være et lavterskeltilbud hvor partene kan få løst tvistene sine enkelt, hurtig og rimelig.