Skriftlig spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til statsministeren

Dokument nr. 15:1247 (2023-2024)
Innlevert: 14.02.2024
Sendt: 15.02.2024
Rette vedkommende: Klima- og miljøministeren
Besvart: 21.02.2024 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen

Une Bastholm (MDG)

Spørsmål

Une Bastholm (MDG): Mener statsministeren at landbruksministerens uttalelser i VG den 11. februar om å bygge ned mer natur er i tråd med Hurdalsplattformen?

Begrunnelse

I VG den 11. februar avviser landbruksminister Geir Pollestad at det er en naturkrise i Norge. Han mener NRK-serien “Oppsynsmannen” framstiller naturtapet i Norge skjevt og tendensiøst. Pollestad sier at alle de 44 000 naturinngrepene som NRK har dokumentert i perioden 2017-2022 “har vært verdt det”, og at det blir “for lett å sitte i Oslo, Norges mest utbygde sted, og kreve at naturen andre steder ikke skal røres.”
Hurdalsplattformen slår fast at “klima og natur skal være en ramme rundt all politikk”, og at “bærekraftig bruk av naturressursene er avgjørende for verdiskaping, arbeidsplasser og bosetting over hele landet”. Det hadde derfor vært interessant å få vite om statsministeren deler de vurderingene som landbruksministeren gir uttrykk for i VG, og om statsråd Pollestads vurderinger er i samsvar med Hurdalsplattformen og regjeringens syn.

Andreas Bjelland Eriksen (A)

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Regjeringen mener en bærekraftig bruk av naturressursene er avgjørende for verdiskaping, arbeidsplasser og bosetting over hele landet. Derfor jobber vi blant annet for en systemforbedring av forvaltningen av naturarealene, og vi skal legge frem stortingsmeldinger om natur, klima og villrein. Vi har satt i gang utvikling av et naturregnskap som skal bidra til å gi oversikt over hvor mye natur vi har, tilstanden til naturen, hvor den er og hva den bidrar med i form av økosystemtjenester. Regjeringen vil etablere en meny av ulike tiltak som bidrar til å opprettholde et mangfold av økosystemer i god økologisk tilstand. En meny av tiltak skal først etableres for økosystemet skog, og dette arbeidet er i gang.
Bit-for-bit-nedbygging er den viktigste trusselen mot naturen, og noe vi i fellesskap må gjøre noe med. Arealforvaltningen er en nøkkel til å løse natur- og klimautfordringene vi står overfor. Bærekraftig arealbruk er derfor et viktig tema i arbeidet med stortingsmeldingene jeg nevner over. Videre har kommunene en avgjørende rolle i å løse utfordringene med tap av natur og klimagassutslipp fra nedbygging. Jeg er opptatt av og har tillit til at kommunene tar dette ansvaret. Vi i regjeringen skal støtte kommunene i dette arbeidet, for eksempel gjennom å få på plass nye verktøy som naturregnskap, gi tilskudd til eksempelvis planvask, og sette tydeligere rammer.
Det jeg oppfatter at landbruks- og matministeren peker på, er at det finnes målkonflikter mellom ulike samfunnshensyn og at det vil være tilfeller hvor det er nødvendig å bygge ned natur av hensyn til viktige samfunnsinteresser. Selv om vi fremover må utnytte arealene så effektivt som mulig, vil det være tilfeller hvor f.eks. en vei eller en kraftledning fører til tap av natur. Da mener jeg det er viktig at vi jobber målrettet og helhetlig og gjør gode avveiinger for å så langt som mulig å unngå å bygge i de mest sårbare naturområdene, og å vurdere hvordan vi kan kompensere naturtap gjennom restaurering. Jeg ser frem til å legge frem stortingsmeldinger hvor vi skal presentere langsiktige tiltak for natur og klima.