Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1249 (2023-2024)
Innlevert: 14.02.2024
Sendt: 15.02.2024
Rette vedkommende: Helse- og omsorgsministeren
Besvart: 26.02.2024 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Debatten om intens risting kan føre til alvorlige hodeskader hos små barn har ført til usikkerhet blant etterforskere og dommere i saker om barnemishandling. Mens flertallet av medisinske eksperter støtter den allment aksepterte oppfatningen om potensielle skademekanismer, hevder noen at hodeskader kan oppstå spontant, enten som et resultat av godartet vannhode eller på grunn av pustestans. Disse hypotesene kan bli grundig undersøkt gjennom forskning.
Vil statsråden ta initiativ til å få en slik avklaring?

Begrunnelse

I Tidsskrift for rettsvitenskap 04/2020 hevdet Stridbeck, Syse, Nilsson Wickstrøm og Wester at 16 av 17 straffesaker om påført hodeskade hos barn i Norge var justismord. Året etter kom den medisinske begrunnelsen for påstanden, nå med pensjonert nevrokirurg, Knut Wester som førsteforfatter. Deres poeng var at den såkalte Triaden: Blødning under den harde hjernehinne, hjerneskade og netthinneblødninger, kan oppstå spontant uten påført ytre vold. De støttet seg på den svenske Skakvold rapporten som kritiserer de vitenskapelige artiklene som hevder at Triaden kan forårsakes av kraftig risting.
Påstandene ble imøtegått av Stray-Pedersen og 9 eksperter innen, nevroradiologi, nevrokirurgi, sosialpediatri, øyemedisin, og rettsmedisin. De påviste en lang rekke feil i Westers artikkel og fastslo at ved de fleste av de 16 sakene forelå en rekke skader utover Triaden, f.eks. skallebrudd, ribbensbrudd, blåmerker og brudd av lange rørknokler. Stray-Pedersen og medarbeidere hevdet at det er det totale skadebildet som må vektlegges, ikke kun Triaden. Videre viste de at Wester og medarbeidere hadde feiltolket en rekke funn. For eksempel hadde de forklart ferske ribbensbrudd hos et 2 måneder gammelt spedbarn som fødselsskade. I et Corrigendum beklaget Wester og Wicksröm utilsiktede feil i den første artikkelen. Like fullt hevdes det fortsatt at det er skjedd justismord. Det skal nå være søkt om gjenopptakelse i 5 straffesaker. Dette har fått stor dekning i media og politietterforskning og rettsapparat har blitt usikre i saker der det er mistanke om påførte hodeskader hos små barn.
De som har reist tvil om Triaden kan være forårsaket av kraftig risting har lansert alternative forklaringer. En hypotese går ut på at Triaden kan oppstå spontant dersom det foreligger økt hulrom under den bløte hjernehinnen, såkalt godartet ytre vannhode. Andre har hevdet at pustestans kan føre til utvikling av Triaden. Barn med Triaden skal representere en undergruppe av tilstanden Krybbedød/Sudden infant deathsyndrome (SIDS).
Både hypotesen om en sammenheng mellom Godartet ytre vannhode og Triaden og hypotesen om pustestans, lar seg teste. Riksadvokaten har også uttrykt et stort behov for forskningsprosjekter som kan bidra til å forbedre påtalemyndighetens beslutningsgrunnlag i slike saker.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Spørsmålet er oversendt fra justis- og beredskapsministeren til meg som helse- og omsorgsminister.
Jeg registrerer som representant Ropstad at det over tid har vært debatt og uenighet knyttet til problemstillingen om årsaker til hodeskader hos barn og de mulige konsekvensene dette kan få i rettsaker om barnemishandling. Den rettsmedisinske kommisjon skriver i sin årsrapport for 2022 at «saker om mulig påførte hodeskader hos barn har ført til debatt i fagtidsskrifter og i media. Noen professorer innen medisin og jus har reist tvil om den såkalte triaden: blødning under den harde hjernehinnen, netthinneblødning og hjerneskade, kan skyldes kraftig risting av et lite barn. De flest fagmedisinerne mener at dette er mulig, men at det ikke er triaden som er det vesentlige, men det totale skadebildet, f.eks. om det foreligger blåmerker og bruddskader». Dette er faglige vurderinger som det ikke er riktig at jeg som helse- og omsorgsminister kommenterer.
Representanten Ropstads spørsmål omhandler forskning som eventuelt kan frembringe ny kunnskap. Jeg deler oppfatningen om at det er behov for økt kunnskap på dette området for bedre å kunne forstå årsaker til disse alvorlige hodeskadene hos barn. Det blir imidlertid feil hvis jeg som helse- og omsorgsminister legger detaljerte føringer for hvilke konkrete prosjekter som skal initieres og finansieres gjennom de regionale helseforetakene eller gjennom Forskningsrådet.
Representanten spør om justis- og beredskapsministeren (og/eller helse- og omsorgsministeren) vil ta initiativ til for å få nødvendig avklaring på de hypotesene som gjelder i saken. Jeg forutsetter at det jobbes videre med å øke kvaliteten i de rettsmedisinske undersøkelsene for å bidra til å sikre konklusjoner når barn blir undersøkt etter alvorlige hodeskader, samt at aktuelle forskere innenfor tematikken søker om forskningsmidler som utlyses regionalt, nasjonalt eller internasjonalt. Ved at forskere får midler i åpne konkurranser gjennom de regionale helseforetakene og Forskningsrådet sikres nødvendig kvalitet på de resultatene en får, og vi få også den nødvendige distansen slik at det ikke stilles spørsmål ved resultatene.