Skriftlig spørsmål fra Liv Kari Eskeland (H) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1264 (2023-2024)
Innlevert: 15.02.2024
Sendt: 16.02.2024
Besvart: 23.02.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Liv Kari Eskeland (H)

Spørsmål

Liv Kari Eskeland (H): Korleis ser regjeringa på den langsiktige kostnadsutviklinga for straum for innbyggjerar og næringsliv i Longyearbyen sett i lys av den samfunnsoppdraget innbyggjarar og bedrifter har på Svalbard?

Begrunnelse

Kullkraftverket i Longyearbyen ble lagt ned 19. september, og man fikk med det redusert ett av Norges største ikke-kvotepliktige utslippspunkt med 50 %. I en overgangsfase driftes energiforsyningen på diesel, med et mål om å innfase fornybar energi så raskt som mulig.
Kostnadene for dette dekkes av en omskiftelig befolkning i Longyearbyen. De samlede energikostnadene for innbyggere og næringsliv i Longyearbyen er allerede Norges høyeste, og når man nå har gått over til diesel vil energikostnadene økes med ytterligere 75 %. Regjeringen bevilget over nysalderingen 50 mill. kroner til strømstøtte for 2023, men det er ikke bevilget noe for 2024. 50 mill. kroner dekker så vidt engangskostnaden for å skru av bryteren på kullkraftverket, mens det trengs 100 mill. kroner (med dagens dieselpriser) for å dekke gapet mellom dieseldrift og kulldrift.
Regjeringen har gjentatte ganger, gjennom Svalbardbudsjettet, understreket at energikostnadene i Longyearbyen skal være akseptable. 
Fra blant annet Svalbardbudsjettet 2022:

«Eit grunnleggjande krav når ein skal etablere eit nytt kraftvarmeverk er at forsyningstryggleika for kraft og varme ikkje blir svekt, korkje i etableringsfasen eller på sikt. Kostnadene for innbyggarane i Longyearbyen må òg vere akseptable.»

Lokalstyret har fattet et omdiskutert vedtak for energigebyrer i 2024, hvor kostnaden vil dekkes av de fire største strømkundene (KSAT, SNSK, Avinor og Statsbygg). De har gått ut og sagt at dette vil påvirke deres evne til å oppfylle samfunnsoppdraget deres. Alternativet ville være å legge kostnadsøkningen på innbyggere og mindre næringslivskunder - dette har leder for næringsforeningen gått ut og sagt ville hatt dramatiske konsekvenser (https://www.svalbardposten.no/energi-energiomstilling-infrastruktur/tror-vi-ville-fatt-massiv-fraflytting/524567) Fire av de viktigste bedriftene i Longyearbyen har gått ut og sagt at de økte strømkostnadene truer deres evne til å oppfylle deres samfunnsoppdrag. Leder for næringsforeningen har sagt at en økning av strømgebyrer vil medføre massiv fraflytting, da av den gruppen mennesker vi ønsker å ha på øya. Mener ministeren at gebyrene er akseptable, slik de har sagt de skal være gjennom Svalbardbudsjettet.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Longyearbyen lokalstyre er etter Svalbardlova ansvarleg for infrastruktur i Longyearbyen, når ansvaret ikkje er lagt til staten eller andre. Døme på dette er energiforsyninga i Longyearbyen. Longyearbyen lokalstyre er ansvarleg for både energiforsyninga og straumprisane i Longyearbyen. Longyearbyen lokalstyre avgjorde i 2023 å stengje ned kolkraftverket, og gjekk over til energiproduksjon ved dieselkraft. Overgangen frå kol til diesel har redusert utsleppa med om lag 50 pst. Lokalstyret har samstundes fått monaleg auka kostnader til energiproduksjon, då diesel er ein dyrare innsatsfaktor enn kol har vore i samband med energiproduksjonen. Longyearbyen er ikkje knytt saman med eit større energisystem, og tilgang på energi er avgjerande for annan infrastruktur, for innbyggarar og for næringsliv. Forsyningstryggleik har derfor høg prioritet.
Regjeringa vil leggje til rette for at Longyearbyen skal halde fram som eit norsk familiesamfunn. For å bidra til lågare straumprisar i Longyearbyen, foreslo regjeringa i nysalderinga av budsjettet for 2023 å auke tilskotet til Longyearbyen lokalstyre med 50 mill. kroner. Dette slutta Stortinget seg til.
Lokalstyret leverte ein energiplan for Longyearbyen til dåverande Olje- og energidepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet i 2023. Departementa og lokalstyret vurderer saman den vidare oppfølginga av energiplanen for Longyearbyen. Samstundes har Store Norske Spitsbergen Kulkompani fått i oppdrag av Nærings- og fiskeridepartementet å vurdere kva slags rolle selskapet kan ha i energiomstillinga. Regjeringa har varsla at ein vil leggje fram ei ny melding til Stortinget om Svalbard våren 2024. Meldinga vil mellom anna omtale energiomstillinga og pågåande prosessar knytt til energiomstillinga.