Svar
Kari Nessa Nordtun: Jeg er enig med representanten om at det vi ser og hører fra Midtøsten er dypt tragisk. Vi vet at barn i Norge er engstelige for det de ser og hører, både de som er direkte berørte og som er redde for familiemedlemmene sine, og de som ser og hører om dette gjennom ulike medier. Det er barn i norsk skole som kommer fra Gaza og fra andre krigsherjede områder. For barn som selv har vært på flukt eller som har familie i områder med krig og konflikt kan krigen på Gaza være en stor belastning, som kan gjøre det vanskelig å konsentrere seg og lære på skolen. Men å gå på skolen, møte jevnaldrende og bli møtt av trygge og kompetente voksne, er viktig for barn i vanskelige livssituasjoner. Skolen kan bidra til forutsigbarhet og normalisering når hverdagen er krevende.
Lærere og andre ansattgrupper i skolen har kompetanse på det å møte barn i vanskelige livssituasjoner og bidra til trygge rammer. Skolen har også en viktig oppgave i å fange opp elever som har behov for videre oppfølging gjennom helsetjenestene. Samtidig vet vi at mange ansatte i skolene ønsker mer kompetanse om hvordan man møter barn med traumer. På nettsiden til Utdanningsdirektoratet finnes det lenker til ulike kompetansemiljø som jobber med slike problemstillinger. Nasjonalt Senter for Flerkulturell Opplæring (NAFO) vil i løpet av våren utvikle en kompetansepakke myntet på lærere om traumesensitiv opplæring.
Som representanten skriver, er skolen en viktig fellesarena. Læreplanverket setter rammene for innholdet i opplæringen. Læreplanverket viser at elevene skal lære om demokrati, menneskeverd, identitet og mangfold og om hvordan man kan motarbeide fordommer og rasisme. Skolen skal i tillegg snakke med elevene om krig og konflikt og hvordan konflikter oppstår. Elevene skal også lære hvordan ulike kilder kan gi ulik informasjon om samme tema og se verdien av å stille kritiske spørsmål. Gjennom skolegangen skal elevene i tillegg utforske eksistensielle spørsmål, de skal lære å ha respekt for andres meninger og kunne tåle meningsbrytning og forholde seg til spørsmål det er dyp uenighet om.
Det er ingen tvil om at lærere i konkrete opplæringssituasjoner vil oppleve spenninger mellom ulike formål og verdier, og lærerne må hele tiden gjøre krevende avveininger, og her finnes det ingen fasitsvar. Vi har tillit til det faglige og pedagogiske skjønnet lærerne viser, men vi anerkjenner samtidig at dette er en krevende balansegang. Vi må også anerkjenne at tiden vi er inne i krever mye av dem som jobber i skolen, både når det gjelder å ha kompetanse og å kunne gi trygghet og omsorg til elevene.
For å støtte skolen og lærerens arbeid, er det utviklet ulike ressurser de kan bruke. På Utdanningsdirektoratets nettsider ligger det støtte til hvordan man kan snakke med barn og unge om krig og konflikt. Der er det også lenket videre til ulike andre støtteressurser, f.eks. hos Statped, Helse-Norge og Dembra. Utdanningsdirektoratet sendte i november 2023 ut informasjon til barnehager, grunnskoler, videregående skoler, kommuner, fylkeskommuner og statsforvaltere med lenker til støttemateriell ansatte kan bruke som utgangspunkt når de skal snakke med elevene om det skjer i Gaza.
Kildebevissthet og kritisk mediebruk er viktig for å kunne forholde seg kritisk til informasjon og nyheter om krig og konflikt. TENK lager undervisningsopplegg som støtter skolene i arbeidet med kildekritikk, kritisk tenkning og demokrati. TENK er en del av faktasjekkorganisasjonen Faktisk.no, og undervisningsoppleggene er tett koblet til dagsaktuelle nyheter som barn og unge møter i hverdagen, om for eksempel Gaza og Ukraina. TENK har fått et ekstra tilskudd på 3,4 millioner kroner, i tillegg til støtten de får over statsbudsjettet i 2024.
HL-senteret har fått et ettårig tilskudd i 2024 på 1,1 millioner kroner til prosjektene «Digitale ressurser for profesjonsutvikling knyttet til kontroversielle temaer» og «Kompetanseheving for lærere» for å styrke skoler og læreres kompetanse innen håndtering av og undervisning i krevende og konfliktfylt tematikk. Ressurser og kurs utvikles og publiseres fortløpende utover våren 2024.
HL-senteret koordinerer i tillegg satsingen Dembra, som tildeles 14,5 millioner kroner i 2024. Dembra tilbyr veiledning, kurs og nettbaserte ressurser til grunnskole, videregående skole og lærerutdanning. Målet er å styrke arbeidet med demokratisk beredskap mot ulike former av gruppefiendtlighet som fordommer, fremmedfrykt, rasisme, antisemittisme, muslimfiendtlighet og ekstremisme. På dembra.no ligger det, blant annet, konkrete tips til lærere om hvordan man kan snakke med elever om krigshandlingene på Gaza.
Regjeringen styrket Dembra i 2023 med 2 millioner kroner til utviklingen av et undervisningstilbud om konspirasjonsteorier og konspirasjonstenkning, til bruk i lærerutdanning og videregående opplæring. De er planlagt ferdigstilt ved utgangen av 2024. Satsingen har som mål å lage kvalitetssikrede undervisningsressurser som gir innsikt og forståelse i konspirasjonsteorier og konspirasjonstenkning.
HL-senteret og de seks andre freds- og menneskerettighetssentrene bidrar direkte inn i skolenes arbeid med tematikk som demokratisk medborgerskap, menneskerettigheter, rasisme, ekstremisme og hatefulle ytringer gjennom sine utadrettede pedagogiske tilbud til skoleelever, fra barneskole til videregående nivå. Sentrene har ulik regional plassering og bidrar dermed samlet til å gi et landsdekkende tilbud.