Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:1289 (2023-2024)
Innlevert: 19.02.2024
Sendt: 19.02.2024
Besvart: 26.02.2024 av barne- og familieminister Kjersti Toppe

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Kan statsråden gi en redegjørelse for hvordan man bekjemper barneekteskap i dag og kan hun gi en oversikt over hvor mange «barneekteskap» som er godkjent etter unntakene i ekteskapsloven om 18 års aldersgrense de siste 3 årene?

Begrunnelse

Ved flere anledninger har jeg og Frp stilt spørsmål ved omfanget av barneekteskap som godkjennes i Norge. Vi har gjennom de siste årene fått til en rekke lovendringer og innstramminger men det finnes fremdeles unntak, noe Frp som eneste parti stemte mot blant annet under behandlingen av Prop. 135 L (2020-2021), Innst. 460 L (2020-2021), Lovvedtak 147 (2020-2021).
Nå kan vi lese på NRK at for første gang på over 10 år kan noen bli dømt for barneekteskap i Norge. De siste årene har politiet ikke vunnet frem i noen slike saker til tross for svært mange henvendelser og bekymringer om barneekteskap. Det reiser selvfølgelig en rekke spørsmål både om lovverk og oppfølging/ etterforskning av slike saker.

Kjersti Toppe (Sp)

Svar

Kjersti Toppe: Regjeringa arbeider for ein trygg barndom for alle barn og unge, og la i desember fram Prop. 36 S (2023–2024) Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028). Planen inkluderer mellom anna tiltak mot negativ sosial kontroll, æresrelatert vald og tvangsekteskap, og peikar på at barn òg kan bli utsette for dette, mellom anna barneekteskap og kjønnslemlesting. Opptrappingsplanen skal bli handsama i Stortinget denne våren.
Frå 1. juli 2018 har det vore ei absolutt aldersgrense på 18 år for å inngå ekteskap i Noreg. Det er eigne reglar for når eit ekteskap som nokon inngår etter utanlandsk rett kan «reknast som gyldig» (blir anerkjent) i Noreg. Det følgjer av ekteskapslova § 18 a at eit ekteskap som er inngått etter utanlandsk rett ikkje blir anerkjent i Noreg dersom minst ein av partane var norsk statsborgar eller fast busett her i riket då ekteskapet blei inngått, og ein av partane var under 18 år. Etter krav frå begge partane kan ekteskapet seinare likevel bli anerkjent dersom sterke grunnar taler for det. Slike saker blir handsama av Statsforvaltaren i Oslo og Viken.
Statsforvaltaren, som handsamar saker frå heile landet, opplyser at det er fatta vedtak i ti saker dei siste tre åra. Det er gitt løyve i to saker og åtte avslag. Statsforvaltaren opplyser at i begge sakene der det blei gitt løyve, var kvinnene 17 år og 10 månader da ekteskapet blei inngått. Praksis er derfor svært restriktiv.
Som representanten Hjemdal nemner, blei det i 2021 òg vedteke endringar i ekteskapslova om anerkjenning av ekteskap inngått med mindreårig etter utanlandsk rett, for tilfelle der ingen av partane hadde tilknytting til Noreg då ekteskapet blei inngått. Ikraftsetjing av denne lovendringa vil skje når forskrifter er på plass.
Barne- og familiedepartementet sende forskrift på høyring i juni 2023. Forskrifta gjeld statsforvaltarens oppgåver, sakshandsaming, samhandling med andre organ og teieplikt. Innspela frå høyringsinstansane viser at det framleis er problemstillingar som treng vidare utgreiing. Forskriftsarbeidet har teke lengre tid enn ønskeleg. Problemstillingar som er kompliserte blir no greia grundigare ut, kor, for å oppnå eit forsvarleg resultat, og for å sikre praktikable reglar for dei som skal forvalte desse på vegne av staten. Eg tek sikte på å sluttføre arbeidet snart, i samråd med rørde departement.